Ulogisk og selvmotsigende frifinnelse i påkjørselssak

18. oktober 2017 ble en 81 år gammel kvinne påkjørt og skadet i eller like ved et gangfelt i Arendal. Bilisten ble i forrige uke frikjent av Aust-Agder tingrett. Argumentene til retten er både ulogiske og selvmotsigende, og bærer sterkt preg av usunne holdninger til bilister og gående.

Dommen i sin anonymiserte helhet er vedlagt, men jeg har valgt ut følgende problematiske passasjer:

Tiltalte kjørte med solskjermen i bilen nede gjennom gangfeltet, og oppdaget plutselig en skygge foran bilen før han hørte et smell i panseret. […] I følge tiltalte må fornærmede ha kommet brått ut i veibanen, kombinert med skarp blending fra den lave solen, hvilket medførte at han ikke så tiltalte før det var for sent.

[…]

Retten legger tiltaltes forklaring om den plutselige blendingen av solen til grunn, idet denne forklaringen støttes av politipatruljen som først kom til stedet, illustrasjonsmappen fra åstedet og forklaringen til kriminaltekniker Silje Tofte ved Agder politidistrikt. Ifølge Tofte kan den svært skarpe og lave solen den aktuelle dagen ha hatt en ekstra blendende effekt for tiltalte på grunn av vegetasjonen og skyggeeffekten fra trærne i området.

På bakgrunn av at all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, kan retten heller ikke se bort ifra tiltaltes forklaring om at fornærmede kom relativt raskt ut i veibanen og at hun krysset gaten utenfor gangfeltet. Retten viser i denne forbindelse til at det ikke foreligger tekniske bevis som underbygger at fornærmede gikk i gangfeltet, og at det tvert imot foreligger flere vitneobservasjoner som underbygger at fornærmede krysset veibanen utenfor gangfeltet.

[…]

Etter rettens oppfatning foreligger det heller ingen holdepunkter for at tiltalte holdt høy hastighet den aktuelle dagen; men tvert imot en hastighet som lå langt under lovlig skiltet hastighet på 50 km/t […]. Ettersom den plutselige blendingen av solen, synet av fornærmede som en skygge og påkjørselen skjedde mer eller mindre i samme øyeblikk, legger retten til grunn at tiltalte holdt en svært lav hastighet da han kjørte forbi fotgjengerovergangen og kjørte på fornærmede kort tid etter.

[…]

Retten finner etter en samlet bevisvurdering at tiltalte var uten mulighet til å hindre uhellet. Tiltalte hadde tilpasset hastigheten etter forholdene før situasjonen oppstod, og da han brått ble utsatt for en total sollysblending, reagerte han adekvat, men hadde ingen mulighet til å stanse ettersom sammenstøtet skjedde mer eller mindre i samme øyeblikk som blendingen inntraff. Tiltalte kan heller ikke bebreides for at han ikke så fornæmede før han ble blendet, idet retten ikke kan se bort fra at fornærmede krysset veibanen utenfor gangfeltet og at hun kom relativt raskt ut i veibanen.

Jeg er ingen jurist, men her er det heller ingen juridiske betraktninger, kun trafikktekniske og logiske. Under er en illustrasjon av ulykkesstedet med påtegninger i henhold til forklaringer og bilder fra åstedet.

1. Tiltaltes ferd mot ulykkesstedet 2. Ulykkesstedet ihht fornærmede 3. Ulykkesstedet ihht tiltalte 4. Tiltaltes stoppested 5. Politiets avsperring

1. Tiltaltes ferd mot ulykkesstedet
2. Ulykkesstedet ihht fornærmede
3. Rekonstruert ulykkessted ihht tiltalte og avsperring
4. Tiltaltes endelige stoppested
5. Politiets avsperring

Først kan vi ta for oss det retten sier om solen og blending.

Tiltalte kjørte med solskjermen nede, altså var han allerede blitt blendet av solen og hadde gjort avbøtende tiltak. Med mindre veien svingte eller begynte å helle oppover mot solen, kan ikke solen ha blitt mer blendende etterpå. Den aktuelle veien er rett og flat, så vi kan utelukke dette. Likevel legger retten til grunn at en bilist med solskjermen nede uten grunn kan bli ytterligere blendet.

I tillegg beskrives solen som svært skarp og lav. Ut i fra pressebildet ser vi at det var en skyfri oktober-morgen. Ingenting av dette ville ha plutselig endret seg under kjøreturen. Solen var like skarp og lav som på enhver 17. oktober kl. 09:50 med skyfri himmel, og slik hadde det vært på hele kjøreturen. Retten konstruererer likevel en verden hvor solen var en usedvanlig og upåregnelig omstendighet.

Det skal også ha vært vegetasjon på stedet. Flyfoto og åstedsbildet viser tydelig at det på stedet er trær som skygger for halve veiens bredde på en strekning som starter noen meter før gangfeltet og fortsetter et stykke etterpå. Flyfoto viser også at det tidligere på strekningen er trær som ville skygget på tilsvarende måte. Det er tydelig at skyggeleggingen rammet gangfeltet like mye som området etter gangfeltet. Likevel er det rettens oppfatning at området etter gangfeltet var upåregnelig og ekstraordinært skyggelagt.

Dernest har vi tidslinjen.

Retten legger til grunn at blendingen, fornærmedes hastige vandring ut i veien og ulykken skjedde i samme øyeblikk, og at tiltalte derfor var uten mulighet til å forhindre påkjørselen. Samtidig finner retten at tiltalte reagerte adekvat på blendingen. Hvordan er det mulig for ham å reagere adekvat, når alt inntraff samtidig? Og hva var det han gjorde da han reagerte adekvat som var uforenlig med å stanse? Tiltaltes oppsummerte forklaring sier forøvrig ingenting om noen reaksjon.

Det er ikke omstridt at fornærmede hadde befunnet seg på et sted like i nærheten av gangfeltet en stund før ulykken oppstod. Retten drøfter ikke at tiltalte i denne perioden likevel ikke var blitt oppmerksom på fornærmede, enda han holdt lav fart og var ekstra oppmerksom inn mot gangfeltet. Gangfeltet og området hvor fornærmede angivelig skal ha oppholdt seg var i følge pressebildet akkurat like skyggelagte, og enhver som var i dette området ville være like synlig eller usynlig for tiltalte uavhengig av om vedkommende befant seg i eller like etter gangfeltet.

Til sist har vi det ensidige fokuset på gangfeltet.

Retten legger avgjørende vekt på at fornærmede kan ha vært utenfor gangfeltet. På ulykkesstedet er det også en sidevei fra et boligområde og et busstopp bare noen få meter unna som begge var skyggelagt. Hvis tiltalte ikke så fotgjengeren som oppholdt seg her en god stund, ville han da kunnet se en kjørende på sideveien? Eller en buss?

Retten konstruerer et scenario hvor lav høstsol fra skyfri himmel og stedvis skygge pga trær er ekstraordinære og upåregnelige omstendigheter, selv om bilisten allerede har observert og kompensert for dette med solskjerm og lav fart, og legger til grunn at bilisten blir ytterligere blendet til tross for uendrede solforhold. Scenarioet raffineres av retten ved at bilisten på ulykkestidspunktet reagerer adekvat, men ikke har mulighet til å stanse, tross lav fart og skjerpet oppmerksomhet, for en 81-årig fotgjenger som går ut i veien fra en posisjon hvor hun måtte vært synlig god tid i forveien for en skjerpet og oppmerksom bilist.

Dommen føyer seg dessverre inn i en rekke med uforståelige tingrettsfrifinnelser av bilister.

Posted in Transport | Leave a comment

Dårlig kjøttdeig? Eller bare ekstra bra kjøttdeig?

På handletur kom jeg over disse pakkene med Folkets kjøttdeig og karbonadedeig. Noen er helt ordinært flate, mens andre buler av et voldsomt gasstrykk. Jeg påpekte dette for betjeningen, siden dette vanligvis betyr at kjøttet er dårlig, og fikk til svar at dette skyldes at det er fylt på ekstra mye pakkegass i disse. Jeg stilte meg tvilende, og de hørte med sjefen, som allerede hadde sjekket med Kiwi sentralt. Neida, det skyldes ikke nødvendigvis at det er fylt på ekstra mye pakkegass. Pakkegassen ekspanderer nemlig når den blir kald…

DSC_0273

Posted in Diverse | Leave a comment

“Dette forsker jeg på: – Vi må lære av nazi-erfaringer”

fvnnazierfaringer

“Dette forsker jeg på: – Vi må lære av nazi-erfaringene”

Slik lyder overskriften i Fædrelandsvennen i dag, illustrert av et bilde fra Drangsholt og en Topdalselv som går over breddene sine.

“Hva kan nazi-erfaringer lære oss om flom?”, ble spørsmålet som surret rundt i hodet mitt, men dette var et så åpenbart klikkhoreri at jeg ikke fikk meg til å klikke på linken før flere timer senere.

Vi må lære av nazi-tiden og aldri si om klimaendringene at «Vi hadde valget, men gjorde det ikke», sier UiA-forsker Christian Webersik fra Tyskland.

Dette må være 2018s verste klikkhoreri, fvn.no.

Posted in Diverse | Tagged | Leave a comment

First Price Extra Virgin Olivenolje

Posted in Diverse | Leave a comment

Sykkel til hverdagstransport

Vi har et langt lerret å bleke før sykkel blir hverdagstransportmiddelet for folk flest i Norge, men selv for oss som allerede bruker sykkel hver dag, er det ikke alltid enkelt å navigere i de idiotiske løsningene det offentlige klarer å presentere for syklister.

Jeg sitter i skrivende stund på toget fra Stavanger til Kristiansand og hadde allerede i går kveld bestemt meg for å sykle til jernbanestasjonen og parkere sykkelen i sykkelparkeringshuset jeg vagt visste om. Til tross for at regnet kom litt tidligere enn planlagt, satte jeg meg på sykkelen og trillet til jernbanen for å foreta den mest miljøvennlige regionale reisen man kan tenke seg. Sykkel og så tog. Blir det bedre enn dette?

Stavanger Parkerings lapp på sykkelparkeringshuset på jernbanen

“Vi er vant til å lage løsninger for bilister”

Nede på jernbanen oppdaget jeg at døra til parkeringshuset var låst. En lapp på døra sa at man må registrere seg på Stavanger Parkerings nettsider for å få tilgang. Deretter må man ringe et spesielt nummer for at døra skal bli låst opp. Der og da fremstod dette som veldig ubeleilig. Jeg stod i regnet med 10-15 minutter til toget skulle gå fra rett under føttene mine, og nå måtte jeg finne frem telefonen og registrere meg på en nettside for å få lov til å bruke parkeringshuset. Samtidig kunne bilistene bare trykke på en knapp for å komme seg inn, uten noe mer tull.

Heldigvis har jeg regntett telefon, så jeg dro den frem og skrev inn nettadressen som står på lappen:

http://www.stavanger-parkering.no/ParkeringshusSykkel/

Takk! Tusen jævla takk! Har dere hørt om bit.ly eller url.no eller de mange andre tjenestene for å lage korte nettadresser?! Nei vel! Tenkte meg det.

Regdråpene konkurrerte om å lage falske trykk på touchskjermen mens jeg prøvde å knotte inn riktig adresse. Til slutt var det gjort. Helt riktig skrevet. Enter! Last siden!

404. Siden finnes ikke.

OK, så der stod jeg i regnet og skulle rekke et tog som nå gikk om mindre enn ti minutter og det allerede idiotiske opplegget til Stavanger Parkering gikk rett i dass fordi de ikke engang klarer å skrive adressen riktig på lappen. I mellomtiden hadde sikkert 50 bilister kjørt inn på parkeringen på jernbanen og parkert bilene sine under tak, for de trenger jo bare å trykke på en knapp for å få komme inn.

Jeg ringte til vakttelefonen for å høre om de kunne fjernåpne døren for meg. Det er jo åpenbart slik systemet fungerer uansett, så det var vel ikke utenkelig at det skulle gå an. Etter å ha forklart situasjonen for NOKAS-personen som tok telefonen, fikk jeg vite at jeg var shit out of luck, for han kunne ikke gjøre noe som helst. Hva i all verden er poenget med å ha en vakttelefon hvis de ikke engang kan åpne døra?! Er ikke det hele det forbaskede poenget med å ha et vakttelefonnummer på døra til den internett- og telefonfjernstyrte tjenesten din?! At de kan hjelpe deg når noe går i dass med systemet?! Nei, åpenbart ikke.

Men NOKAS-personen mente at adressen nok hadde fungert en gang i tiden og skulle definitivt rapportere videre at det var noe galt. Han henviste meg også til sykkelstativet ved siden av parkeringshuset hvor sykkelen min nå står.

Og det har i mellomtiden kjørt inn 100 biler i parkeringshuset, for de trenger jo bare trykke på en enkel knapp for å komme seg inn!

Med all tiden i hele verden på toget (vi er nå på Bryne) har jeg funnet ut at Stavanger Parkerings lappskriveavdeling selvsagt har klart å gjøre feil. Adressen til registreringsskjemaet er:

http://www.stavanger-parkering.no/parkeringshus-sykkel/

På denne siden kan man klikke seg videre til COWI, hvor man registrerer seg for tjenester hos Stavanger Parkering. I et skjema som blant annet ber om fødsels- og personnummer (hallo, Datatilsynet? Bjørn Erik? Hører du meg?), la jeg merke til at telefonnummer ikke engang er obligatorisk. Telefonnummeret du ringer fra er nøkkelen til å låse opp døren i dette idiotiske systemet til Stavanger Parkering, men de krever ikke at du oppgir telefonnumer når du registrerer deg. Flott.

Stavanger Parkerings registreringsskjema for parkeringstjenester

“Personnummer, takk”

Senere skal det altså komme en SMS og så må du aktivere abonnementet ditt og betale via oppringing eller på forskudd eller abonnere på tjenesten (så langt har jeg ikke kommet at jeg har sett hvordan dette fungerer). Bilistene betaler når de kjører ut. Heldige jævler.

Men tusen takk til Stavanger Parkering for å klare å lage idiotiske løsninger for syklister! Hverdagssyklingen er nok fremdeles et stykke unna hvis disse folkene skal lage løsningene.

OPPDATERING: Jeg er nå i Egersund, og Stavanger Parkering har endret adressen til sykkelparkeringshuset til å stemme med det som står på lappen. Siden som jeg fant med Google (og som Google fremdeles peker på) sier nå 404….

Posted in Transport | Leave a comment

Firmapost Sør, you had one job

firmapostsor

Posted in Diverse | Leave a comment

Dekk er risikoen ved å kjøre motorsykkel?

Fævennen har en oppfølger i dag til nyheten om at MC-førere kjører på biler og omkommer. I sommer har fem MC-førere omkommet eller blitt hardt skadd i ulykker på Agder og politiet kommer med følgende teori om hva som er årsaken:

Det er vanskelig å si noe konkret om årsaken til dette, siden alle ulykkene er så forskjellige. Jeg tenker imidlertid at dette med friksjon, dekk og veigrep kan være en medvirkende årsak, fortsetter Aas, som selv kjører mc.

For å ta ulykkene for seg:

Den ene ulykken gjaldt en MC-fører som helt alene på en trefelts vei kjørte gjennom en rundkjøring og deretter rett i autovernet som skiller fra motgående kjøreretning. Farten var stor nok til at føreren omkom. Spekulasjonen går på at føreren har gitt gass ut av rundkjøringen, mistet kontrollen på det våte føret og kjørt i autovernet. Ved normal kjøring skulle ikke farten vært dødelig så kort avstand fra en rundkjøring selv om føreren mistet kontrollen av andre årsaker.

Den andre ulykken gjaldt en MC-fører som ble funnet omkommet i bunnen av et stup i Lysefjorden etter at han sannsynligvis kjørte ut i en hårnålssving og stupte over autovernet. Det er ingen indikasjon på hvorfor han gjorde dette, men vi har altså med en MC-fører som kjører i hårnålssvinger å gjøre. Det kan være tilfeldigheter eller det kan være sportskjøring.

Den tredje ulykken var ei fjorten år gammel jente som kjørte en uregistrert lett motorsykkel på et industriområde på en søndag ettermiddag og kræsjet i en parkert lastebil. Enough said, tror jeg.

Ulykkene er forsåvidt forskjellige, men fellesnevneren og sannsynlige utløsende årsak i disse tre ulykkene er risikoadferd.

Den fjerde ulykken gjaldt en MC-fører som omkom da en møtende bil svingte til venstre over MC-ens kjørefelt slik at MC-en kjørte på bilen.

Den femte ulykken gjaldt en MC-fører som ble hardt skadet da en møtende traktor svingte til venstre over MC-ens kjørefelt slik at MC-en kjørte på traktorens tilhenger.

Her er utløsende årsak bilist/traktorfører som bryter vikeplikten.

Men flott at politiet mener at MC-førere må passe på dekkene!

Posted in Transport | Leave a comment

Hjelmpåbud nå!

 “Kona mi ramlet av sykkelen og døde av hodeskader etter at hun skulle ta selfie i fart på vei hjem fra puben hvor hun hadde drukket alkohol og traff en hump med bare en hånd på styret slik at hun mistet kontrollen. Nå kjemper jeg for at hjelm skal være påbudt slik at dette ikke skjer med andre!”

Nettavisen, The Guardian.

Posted in Transport | Leave a comment

Politiets unnskyldende holdning til bilister i ulykker

Det er et fenomen i politiet og i media til å passivisere rollen bilister har i ulykker. Jeg har tidligere omtalt dette, og det ser ikke ut til å forsvinne. I dag er det nok en gang Fævennen som bidrar med eksempelet:

– Bilen har kommet sørfra, og skulle krysse til venstre, inn i gata Røllend. Motorsykkelen har kommet nordfra, og kjørte i bilen, opplyser [operasjonsleder i Agder politidistrikt] Eide.

Bilen bare kom kjørende og skulle svinge til venstre, og motorsykkelen kjørte i bilen. Alle som har — og fortjener — førerkort forstår at når en bil skal svinge til venstre, har den vikeplikt for alle som kommer i motgående retning. Dette er altså et helt åpenbart vikepliktsbrudd, med mindre motorsykkelen har holdt uvanlig høy fart.

Så hvorfor er det motorsykkelen som tillegges den aktive rollen i ulykken (“kjørte i bilen”), mens bilen har fått en passiv eller stillestående rolle (“har kommet”, “skulle svinge til venstre”)?

Dette er som sagt ikke noen ny trend. I den refererte saken over ble hendelsesforløpet omtalt som at syklisten syklet i gangfeltet og inn i en ryggende bil. I tillegg fokuserer referentene på hva annet syklisten gjorde. Syklisten syklet i gangfeltet! Dette har ingen relevans overhodet til at bilisten rygget på ham, så hvorfor ta det med? Det blir til og med fremhevet at dette har kommet frem gjennom vitneforklaringer, noe som forsterker inntrykket av at dette er vesentlig for ulykken. Og det er det jo, men selvsagt andre veien: bilisten skulle vært ekstra aktsom fordi han rygget inn i et gangfelt.

På hvilke andre måter kunne dette vært formulert?

Bilen svingte til venstre foran en møtende motorsykkel.

Bilen rygget ut i gangfeltet foran en kryssende syklist.

Slike formuleringer brukes ikke, selv om de er minst like riktige beskrivelser av hendelsesforløpet og sannsynligvis riktigere. Bilen, og dermed selvsagt også bilisten, blir gjennomgående passivisert i beskrivelsene av hendelsesforløpet slik at den aktive handlingen plasseres et annet sted.

Lignende fenomen finnes i andre sammenhenger, f. eks. det amerikanske politiets omtale av situasjoner hvor politifolk skyter/dreper folk. I strebenen etter å ikke legge skylden på seg selv, passiviserer politiet sin egen rolle til det punktet hvor det ikke lenger blir omtalt noen handling. Når det kommer til å omtale at ikke-politi har skutt noen, har politiet ingen kvaler med å omtale saken slik den er: noen skjøt noen andre.

Er det dette som er motivasjonen også i trafikkulykkesbeskrivelsene? Politiet i USA har et klart, om enn uetisk, motiv: de ønsker å frikjenne seg selv så langt og lenge som mulig, men de gir blaffen i hvordan skylden tilsynelatende blir fordelt når de omtaler andre. Har politiet og media i Norge et tilsvarende motiv om å frikjenne bilister så langt og lenge som mulig? Fordi de selv er bilister, men ikke motorsyklister eller syklister?

Ulikt politiet i USA, som oftest omtaler situasjonen passivt og vagt, legger norsk politi og media oftest den aktive handlingen på den uskyldige parten. Bilen skulle bare svinge, og motorsykkelen kjørte på bilen.

Sammenholdt med tidligere omtalte misvisende fokus på syklisters fart, er det ganske klart at politiet og media vesentlig påvirker publikums oppfatning av skyldsspørsmålet. Konklusjoner fra eventuelle etterforskninger kunne ha korrigert oppfatningen, men blir ikke omtalt med mindre det er en høyt profilert sak. Dermed blir bilistene gang på gang fortalt hvor uskyldige de er når slike ulykker… bare skjer.

Posted in Transport | Tagged , | 1 Comment

Welcome to Kristiansand

Hvordan vite når busser eller tog går fra Kristiansand til Oslo? Hvor ringer man da? Hvor henvender en seg?

Slik starter en moderne klagesang, ført i pennen av Ø. G. Daatland, om hvordan samfunnet har gjort det umulig å finne ut av rutetider. Ø. G. beskriver sitt strev i inngående detalj, hvor han i det ene øyeblikket står på rutebilstasjonen — hvor han sist var for kun noe få år siden — og lurer på hvor ruteopplysningskontoret ble av, og i det neste øyeblikket snakker med en deprimert NSB-ansatt som trekker en uklar, lyserød tråd mellom fravær av rutetabeller og nedleggelsen av jernbanen i Norge.

Alt i alt er dette en utmerket epos over hvilke problemer som møter mennesker hvis hoder er komplett fastlåst i bilkjøring og følgelig ikke evner å benytte seg av kollektivtransporttilbudet der de bor. Slike historier ender nesten alltid med at bilføreren hoderystende konkluderer med at kollektivtransport er helt håpløst.

Men i dette tilfellet mistenker jeg at det også er en annen type fastlåsthet som viser seg. Selv en hardbarka bilist under 50 vet vel at man finner rutetabellen på nett? nsb.no og nettbuss/konkurrenten/lavprisekspressen.no er ikke så langt unna hvis man søker etter “tog kristiansand oslo” eller “buss kristiansand oslo”.

Ø.G. virker belemret med to lidelser på en gang. Jeg aner at fortsettelsen blir finsk fjernsynsteater. Avslutningen på hans klagesang er symptomatisk for stemningen:

Er dette Kristiansand i 2016? Hva må fremmede reisende tenke, de som har forvillet seg til Kristiansand? Ikke alle kommer og drar igjen med cruiseskip?

Ja, Ø.G. Dette er 2016. Jeg ønsker deg velkommen etter.

Posted in Transport | Leave a comment