First Price Extra Virgin Olivenolje

Posted in Diverse | Leave a comment

Sykkel til hverdagstransport

Vi har et langt lerret å bleke før sykkel blir hverdagstransportmiddelet for folk flest i Norge, men selv for oss som allerede bruker sykkel hver dag, er det ikke alltid enkelt å navigere i de idiotiske løsningene det offentlige klarer å presentere for syklister.

Jeg sitter i skrivende stund på toget fra Stavanger til Kristiansand og hadde allerede i går kveld bestemt meg for å sykle til jernbanestasjonen og parkere sykkelen i sykkelparkeringshuset jeg vagt visste om. Til tross for at regnet kom litt tidligere enn planlagt, satte jeg meg på sykkelen og trillet til jernbanen for å foreta den mest miljøvennlige regionale reisen man kan tenke seg. Sykkel og så tog. Blir det bedre enn dette?

Stavanger Parkerings lapp på sykkelparkeringshuset på jernbanen

“Vi er vant til å lage løsninger for bilister”

Nede på jernbanen oppdaget jeg at døra til parkeringshuset var låst. En lapp på døra sa at man må registrere seg på Stavanger Parkerings nettsider for å få tilgang. Deretter må man ringe et spesielt nummer for at døra skal bli låst opp. Der og da fremstod dette som veldig ubeleilig. Jeg stod i regnet med 10-15 minutter til toget skulle gå fra rett under føttene mine, og nå måtte jeg finne frem telefonen og registrere meg på en nettside for å få lov til å bruke parkeringshuset. Samtidig kunne bilistene bare trykke på en knapp for å komme seg inn, uten noe mer tull.

Heldigvis har jeg regntett telefon, så jeg dro den frem og skrev inn nettadressen som står på lappen:

http://www.stavanger-parkering.no/ParkeringshusSykkel/

Takk! Tusen jævla takk! Har dere hørt om bit.ly eller url.no eller de mange andre tjenestene for å lage korte nettadresser?! Nei vel! Tenkte meg det.

Regdråpene konkurrerte om å lage falske trykk på touchskjermen mens jeg prøvde å knotte inn riktig adresse. Til slutt var det gjort. Helt riktig skrevet. Enter! Last siden!

404. Siden finnes ikke.

OK, så der stod jeg i regnet og skulle rekke et tog som nå gikk om mindre enn ti minutter og det allerede idiotiske opplegget til Stavanger Parkering gikk rett i dass fordi de ikke engang klarer å skrive adressen riktig på lappen. I mellomtiden hadde sikkert 50 bilister kjørt inn på parkeringen på jernbanen og parkert bilene sine under tak, for de trenger jo bare å trykke på en knapp for å få komme inn.

Jeg ringte til vakttelefonen for å høre om de kunne fjernåpne døren for meg. Det er jo åpenbart slik systemet fungerer uansett, så det var vel ikke utenkelig at det skulle gå an. Etter å ha forklart situasjonen for NOKAS-personen som tok telefonen, fikk jeg vite at jeg var shit out of luck, for han kunne ikke gjøre noe som helst. Hva i all verden er poenget med å ha en vakttelefon hvis de ikke engang kan åpne døra?! Er ikke det hele det forbaskede poenget med å ha et vakttelefonnummer på døra til den internett- og telefonfjernstyrte tjenesten din?! At de kan hjelpe deg når noe går i dass med systemet?! Nei, åpenbart ikke.

Men NOKAS-personen mente at adressen nok hadde fungert en gang i tiden og skulle definitivt rapportere videre at det var noe galt. Han henviste meg også til sykkelstativet ved siden av parkeringshuset hvor sykkelen min nå står.

Og det har i mellomtiden kjørt inn 100 biler i parkeringshuset, for de trenger jo bare trykke på en enkel knapp for å komme seg inn!

Med all tiden i hele verden på toget (vi er nå på Bryne) har jeg funnet ut at Stavanger Parkerings lappskriveavdeling selvsagt har klart å gjøre feil. Adressen til registreringsskjemaet er:

http://www.stavanger-parkering.no/parkeringshus-sykkel/

På denne siden kan man klikke seg videre til COWI, hvor man registrerer seg for tjenester hos Stavanger Parkering. I et skjema som blant annet ber om fødsels- og personnummer (hallo, Datatilsynet? Bjørn Erik? Hører du meg?), la jeg merke til at telefonnummer ikke engang er obligatorisk. Telefonnummeret du ringer fra er nøkkelen til å låse opp døren i dette idiotiske systemet til Stavanger Parkering, men de krever ikke at du oppgir telefonnumer når du registrerer deg. Flott.

Stavanger Parkerings registreringsskjema for parkeringstjenester

“Personnummer, takk”

Senere skal det altså komme en SMS og så må du aktivere abonnementet ditt og betale via oppringing eller på forskudd eller abonnere på tjenesten (så langt har jeg ikke kommet at jeg har sett hvordan dette fungerer). Bilistene betaler når de kjører ut. Heldige jævler.

Men tusen takk til Stavanger Parkering for å klare å lage idiotiske løsninger for syklister! Hverdagssyklingen er nok fremdeles et stykke unna hvis disse folkene skal lage løsningene.

OPPDATERING: Jeg er nå i Egersund, og Stavanger Parkering har endret adressen til sykkelparkeringshuset til å stemme med det som står på lappen. Siden som jeg fant med Google (og som Google fremdeles peker på) sier nå 404….

Posted in Transport | Leave a comment

Firmapost Sør, you had one job

firmapostsor

Posted in Diverse | Leave a comment

Dekk er risikoen ved å kjøre motorsykkel?

Fævennen har en oppfølger i dag til nyheten om at MC-førere kjører på biler og omkommer. I sommer har fem MC-førere omkommet eller blitt hardt skadd i ulykker på Agder og politiet kommer med følgende teori om hva som er årsaken:

Det er vanskelig å si noe konkret om årsaken til dette, siden alle ulykkene er så forskjellige. Jeg tenker imidlertid at dette med friksjon, dekk og veigrep kan være en medvirkende årsak, fortsetter Aas, som selv kjører mc.

For å ta ulykkene for seg:

Den ene ulykken gjaldt en MC-fører som helt alene på en trefelts vei kjørte gjennom en rundkjøring og deretter rett i autovernet som skiller fra motgående kjøreretning. Farten var stor nok til at føreren omkom. Spekulasjonen går på at føreren har gitt gass ut av rundkjøringen, mistet kontrollen på det våte føret og kjørt i autovernet. Ved normal kjøring skulle ikke farten vært dødelig så kort avstand fra en rundkjøring selv om føreren mistet kontrollen av andre årsaker.

Den andre ulykken gjaldt en MC-fører som ble funnet omkommet i bunnen av et stup i Lysefjorden etter at han sannsynligvis kjørte ut i en hårnålssving og stupte over autovernet. Det er ingen indikasjon på hvorfor han gjorde dette, men vi har altså med en MC-fører som kjører i hårnålssvinger å gjøre. Det kan være tilfeldigheter eller det kan være sportskjøring.

Den tredje ulykken var ei fjorten år gammel jente som kjørte en uregistrert lett motorsykkel på et industriområde på en søndag ettermiddag og kræsjet i en parkert lastebil. Enough said, tror jeg.

Ulykkene er forsåvidt forskjellige, men fellesnevneren og sannsynlige utløsende årsak i disse tre ulykkene er risikoadferd.

Den fjerde ulykken gjaldt en MC-fører som omkom da en møtende bil svingte til venstre over MC-ens kjørefelt slik at MC-en kjørte på bilen.

Den femte ulykken gjaldt en MC-fører som ble hardt skadet da en møtende traktor svingte til venstre over MC-ens kjørefelt slik at MC-en kjørte på traktorens tilhenger.

Her er utløsende årsak bilist/traktorfører som bryter vikeplikten.

Men flott at politiet mener at MC-førere må passe på dekkene!

Posted in Transport | Leave a comment

Hjelmpåbud nå!

 “Kona mi ramlet av sykkelen og døde av hodeskader etter at hun skulle ta selfie i fart på vei hjem fra puben hvor hun hadde drukket alkohol og traff en hump med bare en hånd på styret slik at hun mistet kontrollen. Nå kjemper jeg for at hjelm skal være påbudt slik at dette ikke skjer med andre!”

Nettavisen, The Guardian.

Posted in Transport | Leave a comment

Politiets unnskyldende holdning til bilister i ulykker

Det er et fenomen i politiet og i media til å passivisere rollen bilister har i ulykker. Jeg har tidligere omtalt dette, og det ser ikke ut til å forsvinne. I dag er det nok en gang Fævennen som bidrar med eksempelet:

– Bilen har kommet sørfra, og skulle krysse til venstre, inn i gata Røllend. Motorsykkelen har kommet nordfra, og kjørte i bilen, opplyser [operasjonsleder i Agder politidistrikt] Eide.

Bilen bare kom kjørende og skulle svinge til venstre, og motorsykkelen kjørte i bilen. Alle som har — og fortjener — førerkort forstår at når en bil skal svinge til venstre, har den vikeplikt for alle som kommer i motgående retning. Dette er altså et helt åpenbart vikepliktsbrudd, med mindre motorsykkelen har holdt uvanlig høy fart.

Så hvorfor er det motorsykkelen som tillegges den aktive rollen i ulykken (“kjørte i bilen”), mens bilen har fått en passiv eller stillestående rolle (“har kommet”, “skulle svinge til venstre”)?

Dette er som sagt ikke noen ny trend. I den refererte saken over ble hendelsesforløpet omtalt som at syklisten syklet i gangfeltet og inn i en ryggende bil. I tillegg fokuserer referentene på hva annet syklisten gjorde. Syklisten syklet i gangfeltet! Dette har ingen relevans overhodet til at bilisten rygget på ham, så hvorfor ta det med? Det blir til og med fremhevet at dette har kommet frem gjennom vitneforklaringer, noe som forsterker inntrykket av at dette er vesentlig for ulykken. Og det er det jo, men selvsagt andre veien: bilisten skulle vært ekstra aktsom fordi han rygget inn i et gangfelt.

På hvilke andre måter kunne dette vært formulert?

Bilen svingte til venstre foran en møtende motorsykkel.

Bilen rygget ut i gangfeltet foran en kryssende syklist.

Slike formuleringer brukes ikke, selv om de er minst like riktige beskrivelser av hendelsesforløpet og sannsynligvis riktigere. Bilen, og dermed selvsagt også bilisten, blir gjennomgående passivisert i beskrivelsene av hendelsesforløpet slik at den aktive handlingen plasseres et annet sted.

Lignende fenomen finnes i andre sammenhenger, f. eks. det amerikanske politiets omtale av situasjoner hvor politifolk skyter/dreper folk. I strebenen etter å ikke legge skylden på seg selv, passiviserer politiet sin egen rolle til det punktet hvor det ikke lenger blir omtalt noen handling. Når det kommer til å omtale at ikke-politi har skutt noen, har politiet ingen kvaler med å omtale saken slik den er: noen skjøt noen andre.

Er det dette som er motivasjonen også i trafikkulykkesbeskrivelsene? Politiet i USA har et klart, om enn uetisk, motiv: de ønsker å frikjenne seg selv så langt og lenge som mulig, men de gir blaffen i hvordan skylden tilsynelatende blir fordelt når de omtaler andre. Har politiet og media i Norge et tilsvarende motiv om å frikjenne bilister så langt og lenge som mulig? Fordi de selv er bilister, men ikke motorsyklister eller syklister?

Ulikt politiet i USA, som oftest omtaler situasjonen passivt og vagt, legger norsk politi og media oftest den aktive handlingen på den uskyldige parten. Bilen skulle bare svinge, og motorsykkelen kjørte på bilen.

Sammenholdt med tidligere omtalte misvisende fokus på syklisters fart, er det ganske klart at politiet og media vesentlig påvirker publikums oppfatning av skyldsspørsmålet. Konklusjoner fra eventuelle etterforskninger kunne ha korrigert oppfatningen, men blir ikke omtalt med mindre det er en høyt profilert sak. Dermed blir bilistene gang på gang fortalt hvor uskyldige de er når slike ulykker… bare skjer.

Posted in Transport | Tagged , | 1 Comment

Welcome to Kristiansand

Hvordan vite når busser eller tog går fra Kristiansand til Oslo? Hvor ringer man da? Hvor henvender en seg?

Slik starter en moderne klagesang, ført i pennen av Ø. G. Daatland, om hvordan samfunnet har gjort det umulig å finne ut av rutetider. Ø. G. beskriver sitt strev i inngående detalj, hvor han i det ene øyeblikket står på rutebilstasjonen — hvor han sist var for kun noe få år siden — og lurer på hvor ruteopplysningskontoret ble av, og i det neste øyeblikket snakker med en deprimert NSB-ansatt som trekker en uklar, lyserød tråd mellom fravær av rutetabeller og nedleggelsen av jernbanen i Norge.

Alt i alt er dette en utmerket epos over hvilke problemer som møter mennesker hvis hoder er komplett fastlåst i bilkjøring og følgelig ikke evner å benytte seg av kollektivtransporttilbudet der de bor. Slike historier ender nesten alltid med at bilføreren hoderystende konkluderer med at kollektivtransport er helt håpløst.

Men i dette tilfellet mistenker jeg at det også er en annen type fastlåsthet som viser seg. Selv en hardbarka bilist under 50 vet vel at man finner rutetabellen på nett? nsb.no og nettbuss/konkurrenten/lavprisekspressen.no er ikke så langt unna hvis man søker etter “tog kristiansand oslo” eller “buss kristiansand oslo”.

Ø.G. virker belemret med to lidelser på en gang. Jeg aner at fortsettelsen blir finsk fjernsynsteater. Avslutningen på hans klagesang er symptomatisk for stemningen:

Er dette Kristiansand i 2016? Hva må fremmede reisende tenke, de som har forvillet seg til Kristiansand? Ikke alle kommer og drar igjen med cruiseskip?

Ja, Ø.G. Dette er 2016. Jeg ønsker deg velkommen etter.

Posted in Transport | Leave a comment

“Syklisten kom i voldsom fart”

En mannlig syklist født i 1979 var bevisstløs da han ble kjørt til SUS i ambulanse etter ulykken. En bilfører har rutinemessig fått førekortet beslaglagt, men omstendighetene rundt ulykken er uklare.

Sitatet stammer fra Aftenbladet, som beskriver en ulykke hvor en syklist og bilist har kollidert i et kryss. Førerkortet er rutinemessig beslaglagt, noe som tyder på at bilisten har gjort noe åpenbart galt, og det blir snart klart:

Bilisten har forklart at han kom kjørende fra Tananger Ring, og skulle svinge til venstre inn i Myrvegen da sammenstøtet skjedde. Syklisten kom ifølge bilføreren kjørende ovenfra i svært stor fart. Bilisten, som i utgangspunktet hadde vikeplikt, sto omtrent stille da syklisten traff siden av bilen med stor kraft.

En bilist som skal svinge til venstre har altså på en eller annen måte stilt seg slik at han brøt vikeplikten og syklisten kjørte i ham. Det er ikke så mange alternative omstendigheter i dette tilfellet — syklisten må ha kjørt i motsatt kjørefelt og bilisten må ha svingt til venstre rett foran syklisten uten å ha sett/brydd seg om syklisten.

Dette minner veldig om en sak i Oslo for syv år siden, hvor en syklist omkom i helt like omstendigheter. I rettssaken forsvarte bilisten seg med at han hadde stått stille på tvers av motgående kjørefelt i 5-6 sekunder før kollisjonen, men retten trodde ikke på dette.  Tvert imot fant retten at bilisten handlet uaktsomt da han svingte til venstre og ikke gjorde seg oppmerksom på motgående trafikk.

Det aktuelle krysset Tanangerveien/Myrveien ser slik ut (klikk for større versjon):

Krysset Tanangerveien/Myrveien (Google StreetView)

Krysset Tanangerveien/Myrveien (Google StreetView)

Inntegnet er bilistens forklarte kjøremønster med rødt og syklistens antatte kjøremønster med blått. Som vi ser, er det ingen andre forklaringer på at bilisten kan ha brutt vikeplikten enn at syklisten kom i motsatt kjørefelt.

Bilisten forklarer:

Syklisten kom ifølge bilføreren kjørende ovenfra i svært stor fart.

Svært stort fart. Et såvidt synlig trafikkskilt på bildet over sier at fartsgrensen på stedet er 50 km/t. Selv om det er slak nedoverbakke fra syklistens synspunkt, skal det svært mye til at farten til syklisten har langt oversteget dette. En bil på samme strekning må forventes å holde minst 50 km/t, så hvordan kan syklisten ha kommet kjørende i så stor fart at bilisten ikke klarte å oppdage syklisten på en helt rett strekning?

Svaret på dette er selvsagt at bilisten forklarer seg uriktig. Om han regelrett lyver eller bare mangler innsikt, er vanskelig å si. Det er to mulige forklaringer:

  • bilisten har ikke vært oppmerksom og med overveiende sannsynlighet bare kikket etter andre biler på strekningen før han svingte til venstre, eller
  • bilisten har sett syklisten og ikke bedømt farten ut i fra syklistens bevegelser, men snarere bedømt den til å være betydningsløs

Da bilisten plutselig ble oppmerksom på syklisten og hans fart, i øyeblikkene før sammenstøtet var et faktum, opplevde han det som at syklisten forflyttet seg til stedet ut av ingenting og følgelig må ha holdt en vanvittig fart for å klare dette.

Hva slags fart snakker vi om? Bilisten nevner ingenting om å ha sett syklisten på lang avstand, så vi kan legge antagelsen om at bilisten aldri registrerte syklisten til grunn. Til toppen av “bakken” er det ca. 100 meter, og en normalt utført venstresving kan ta alt fra 3 til 5 sekunder å gjennomføre, avhengig av tempoet. For at syklisten skulle ha kommet over bakketoppen og truffet bilisten i siden, må han ha tilbakelagt over 100 meter på under 5 sekunder. Det betyr minst 20 m/s eller 72 km/t.

Alle innser at denne forklaringen også betyr at syklisten i løpet av disse fem sekundene ikke følte noe behov for å bremse eller svinge unna bilen som var i ferd med å svinge over kjørefeltet hans. Tilsvarende oppførsel som bilisten i Oslo indirekte hevdet, med andre ord.

Dersom det rette alternativet er at bilisten så syklisten, men (som vanlig er) antok at syklistens fart var betydningsløs, har vi ingenting å gå på for å vurdere syklistens fart, men det blir heller ikke så veldig relevant. Farten kan uansett ikke ha vært langt over 50 km/t.

Rettssaken her blir nok ikke veldig spennende. Dommen i Oslo lød på 30 dager fengsel og tap av førerrett i tre år. Det er veldig billig å drepe folk på sykkel i Norge, og i den nåværende saken var det ikke dødsfall engang. Tør jeg tippe på en lett dask på lanken og kanskje en formanende pekefinger?

Posted in Transport | Tagged , , | 3 Comments

Den barnlige språkutviklingen

De siste par årene har jeg vært tilskuer til at barna mine på 2 og 4 år har utviklet språk. De har lært seg lyder, ord og grammatikk, typisk i den rekkefølgen. Hun eldste snakker nesten perfekt nå, men fremdeles har hun noen små særegenheter som er interessante og morsomme. Han yngste er fremdeles på vei til å få grammatikken på plass, og noen lyder mangler (f. eks. “r”).

Noam Chomsky om grammatikk

Heter det hame eller ha med?

En av særegenhetene til datteren min er at hun har fått det for seg at “ha med” og “bli med” er ord. Jeg vet ikke hvor hun har fått dette fra, men det kan være at min eller vår uttale av “ha med” og “bli med” er så slurvete og sammensauset at det høres ut som “hame” og “blime”. Konsekvensen er at hun i fortid sier “hamte” og “blimte”, helt i tråd med hva grammatikken tilsier for verbene hame og blime. Enda morsommere er at også “ha på” har fått samme behandling. Dette blir “hapte” i fortid, til stor forvirring for de fleste unntatt foreldrene. Hun bruker dette helt konsekvent og uten feil, men hun har etterhvert innsett at det nok heter ha med, bli med og ha på.

En annen særegenhet som har kommet i det siste, tolker jeg som en direkte konsekvens av foreldrenes forskjellige dialekter. Min kristiansandsdialekt er rik på diftonger, mens min samboers og enkelte barnehagetanters noe finere stavangerdialekt i noe større grad reduserer diftongene til enkeltvokaler. Typiske eksempler er skjei/skje og blei/ble. Dette har gått så langt som at hun sier spel (speil) og tene (tegne).

Gutten er ikke på det grammatikalske nivået ennå. Han har ikke forstått pronomen fullt ut og tror at “fanget mitt” er “fanget til pappa” og at “se på meg” betyr “se på pappa”, selv når det er han som sier det. Han har heller ikke mestret “r”-lyden ennå, og erstatter den med “l” eller “v” i et nydelig regelbundet mønster. Vokal før “r” gjør lyden til “v”, mens konsonant før “r” gjør lyden til “l”. Så det heter “five” og “bæve”, men “blød” og “gline”.

På grunn av dette har jeg tatt for meg The Language Instinct av Steven Pinker, hvor han fremsetter og argumenterer for hypotesen om at mennesker har et eget “organ” (en fysisk eller funksjonell del av hjernen) som er dedikert til språkforståelse, og som i tillegg er spesielt utformet for å identifisere og etablere grammatikk(er) slik vi kjenner fra menneskelige språk.

Kontrahypotesen, som fremsatt i The Language Myth, er at vi ikke har noe språkgen eller språkorgan. Jeg har ikke lest denne boken ennå, men jeg ser frem til fortsettelsen på begge fronter.

Posted in Språk | Leave a comment

Oh the OCD

ohtheocd

Posted in Diverse | Leave a comment