Et vindu inn i bilistens forvridde sinn

I dag hadde jeg en unik interaksjon med en bilist som gav meg et sjeldent innblikk i psyken til dem som daglig spiller hasard med syklisters liv i trafikken.

Jeg syklet hjem fra jobb ca. 1615. Fra Forus valgte jeg løypen som tar meg under motorveien og over Jåttå før jeg kom inn på fv 44 (den mest trafikkerte veien mellom Sandnes og Stavanger etter motorveien) på Hinna.

Dette er Stavanger og klokken var rushtid, så trafikken var tett. Senest i går fortalte jeg de andre på jobb hvordan jeg på vei hjem fra jobb pleier å sykle i sykkelfeltet og kjøre forbi ganske mange biler som står i kø. I dag var intet unntak, og på Hinna er det sykkelfelt og tett trafikk i rushtiden.

På Hinna er det også veldig bredt sykkelfelt — ca. en meter eller litt over enkelte steder — samt at det er en skole på vestsiden av hovedveien. Trafikken blir ofte stående når en bil skal svinge til venstre inn til skolen og må vente på motgående trafikk. Det brede sykkelfeltet blir daglig brukt som forbikjøringsfelt av bilistene og i dag var intet unntak.

50-100 meter foran meg observerte jeg hvordan mesteparten av bilkøen svingte til høyre ut i sykkelfeltet for å komme forbi en bil som skulle til venstre. De siste tre bilene rakk ikke å gjøre det samme før banen var klar, men de var på vei.

Andre kjørende enn syklende må ikke bruke sykkelveg eller sykkelfelt.

Trafikkreglene §4

Lenger borte i veien er det trafikklys og deretter rundkjøring. Her stoppet trafikken opp igjen og jeg kjørte lett forbi hele køen i sykkelfeltet. I nevnte rundkjøring slutter sykkelfeltet og jeg kjørte i det ordinære kjørefeltet inn i bakken som heter Hinnasvingene. Her ble tre biler liggende bak meg i 30 km/t i ca 500 meter på et parti hvor det er uoversiktlig og svingete, men da veien videt seg ut igjen kom alle tre forbi uten problemer. Bilist #2 valgte å vise sin misnøye ved å kjøre forbi med minimal klaring, mens bilist #3 la seg på hornet og pekte på fortauet.

Unødig eller hensynsløs bruk av lyd- eller lyssignal er forbudt.

Trafikkreglene §14

Jeg bet meg merke i at bilen hadde registreringsnummer RJ 92891 og var en BMW i tilfelle jeg skulle få lyst til å slå opp infomasjonen hos Statens vegvesen ved å sende “regnr RJ 92891” til 2282.

Det kom kun tre biler forbi, og fra bakketoppen og videre kjørte ikke de noe fortere enn jeg gjorde, så jeg holdt greit følge med dem og så at bilist #3 svingte av veien. Jeg fulgte etter inn på en trelasthandel, hvor bilist #3 ikke engang rakk å parkere bilen før jeg stod parkert foran henne. Dette var altså tidsgevinsten hun hadde kjempet så innbitt for å oppnå — ikke engang 10 sekunder.

Jeg konfronterte henne med oppførselen hennes i krasse ordelag og fikk til svar at jeg hadde skapt kø helt tilbake til Gausel (2 km sør for der jeg syklet inn på hovedveien), og hun hadde ligget i den køen og blitt veldig irritert, så det var på sin plass å bruke hornet. 

Jeg forklarte henne at jeg hadde kommet inn på hovedveien bak henne (se grafikk), sett henne kjøre forbi i sykkelfeltet og deretter kjørt forbi henne og resten av køen da trafikken stoppet opp. Jeg påpekte at køen var der fordi hun befinner seg i Stavanger kl. 1630 og det er rushtid, og at hun måtte kjefte på de andre bilene hvis hun ville kjefte på dem som laget kø.

(saken fortsetter under bildet)

Hendelsesforløpet (kartet er skamløst kopiert fra Google Maps)

Hun innrømte at hun muligens kunne ha kjørt forbi i sykkelfeltet, og hun innrømte at hun bare antok at den 3 km lange køen var forårsaket av meg da hun så meg, men fakta bet ikke på henne overhode. Hun stod på sin rett til å bruke hornet og være sinna og påstod nå at jeg brøt loven ved å sykle på veien slik at hun ble forhindret fra å kjøre i 50 km/t, for det er om å gjøre å vise HENSYN i trafikken. Og jeg skulle bare vite at hun også var syklist til vanlig og faktisk blitt påkjørt en gang slik at hun havnet på intensiven, så hun visste hva det var å vise HENSYN!

Hun hevdet også at jeg kunne valgt en alternativ (les: annen) rute slik at jeg hvertfall  ikke hindret henne i trafikken, og da jeg sa at hun kunne gjort samme valget og kjørt motorveien, forsvarte hun seg med at hun hadde valgt den korteste og enkleste veien til der hun skulle, for det var hennes rett.

Her stod altså en middelaldrende dame og lirte av seg den ene villfarelsen etter den andre, og til slutt ble det så ille at hun påstod at ungene hennes syklet Stoltzekleiven opp og hvertfall syklet fortere enn 40 km/t, så det var overhodet ikke noe problem om jeg holdt 40 km/t på gang- og sykkelsti.

For å gjøre det enda verre, hevdet hun at jeg brøt loven som brukte veien som treningsarena i rushtiden, og da jeg igjen måtte påpeke for denne forvirrede personen at jeg såvisst ikke brøt noen lover og i tillegg var på vei hjem fra jobb, hevdet hun at treningseffekten denne jobbsyklingen gir betød at turen min måtte regnes som trening, ergo var syklingen min ulovlig. Og om ikke jeg hadde brutt noen VEI-lover i dag, så hadde jeg nok brutt noen andre lover, så jeg hadde ingen grunn til å komme her og komme her.

En skulle tro at en 50-årig dame ville ha vett nok til å stoppe for mange avsnitt siden, men dessverre er dette argumentene hun lirte av seg til eget forsvar. Om ikke annet har denne opplevelsen gitt meg ny kunnskap om hva som foregår oppe i hodet på bilister som legger seg på hornet når de passerer syklister.

Den eldre mannen i bilen med registreringsnummer KH 82340 som gjorde det samme i går kan åpenbart prise seg lykkelig for at han ikke stoppet på Sørbø trelast.