Den 1. juli i år trådte nye byggeforskrifter i kraft som skulle forenkle byråkratiet rundt bygging her i landet. Avisene var fulle av artikler om hva som kunne skje mens du var på ferie.
Naboen vår har i mange år snakket om å bygge en levegg eller et gjerde på nabogrensen mot oss, på det som for oss blir vestsiden. Vi har alltid sagt at vi er negative til det fordi vi ikke vil miste mer sol — huset og annekset hennes tar allerede sola kl. 19 fra terrassen og halve hagen midt på sommeren.
Da vi kom tilbake fra 16 dager ferie på Sørlandet, stod leveggen der, ferdig oppført. Naboen snakket med oss dagen før vi dro, men nevnte ingenting om å bygge levegg. Hennes historie er at hun egentlig bare skulle støpe stolpesko og vente med resten til hun fikk snakket med oss, men vi er visst umulige å finne på Gule Sider (man kan finne meg på navn, adresse eller fornavn og gatenavn) og siden arbeidsfolkene snart ville være ferdige med arbeidet, måtte hun bare fortsette arbeidet. Hun mente tross alt at tiltaket var lovlig uten søknad eller byggemelding etter både gamle og nye regler, og hun holdt seg godt innenfor maksimumsdimensjonene.
Min oppfatning var noe annerledes og jeg endte med å skrive til kommunen for å få deres vurdering. Leveggen er bygget nærmere tomtegrensen enn 1 meter og faller derfor inn under punktet for tiltak “i nabogrense”. På tomtegrensen står det en forstøtningsmur og vårt terreng er 75 cm lavere enn naboens. Siden regelen om maksimal byggehøyde på 1,8 meter over terreng åpenbart er ment å skulle ivareta våre interesser (som ikke-utbyggende part), virket det rimelig at man på grensen kan måle enten på vår eller naboens side for å komme frem til leveggens høyde over terreng.
I vårt tilfelle er høydeforskjellen på terrenget 75 cm fra vår side til naboens side. Kombinert med en levegg på 1,65 m blir total høyde 2,40 m, langt over grensen for søknadspliktig tiltak. Denne vurderingen var Stavanger kommune enig i og de har derfor sagt at de vil kreve søknad av naboen for tiltaket.
Det endelige utfallet av saken er fremdeles uvisst. Søknadsplikt betyr ikke avslag og leveggen kan fremdeles bli stående. Men nå har det i det minste blitt avklart fra kommunens side at når man bygger i grensen, er terrenget på begge sider av grensen like relevant, ikke bare akkurat det som leveggen fysisk står på.
Hei! Hvordan endte denne saken til slutt? Har du mulighet til å oversende Stavanger kommunes vurdering av søknadsplikt når terrenget er ulikt på begge sider av grense?
Takker! 🙂
Hei.
Saken endte med at kommunen innvilget byggetillatelse retroaktivt, delvis fordi saksbehandleren mente vi selv ville få nytte av gjerdet gjennom vindskjerm, og delvis fordi det er sol på andre deler av eiendommen i løpet av dagen…
Vedrørende min tolkning av riktig høydefastsettelse når gjerdet er mindre enn 1 meter fra nabogrensen, skrev kommunen:
“Det er en riktig tolkning – høyden skal fastsettes ved å måle fra det laveste terrengpunktet som dermed gir den høyeste målingen ( her 2.3 m).
Jeg har ikke mottatt vedlegget, men her er regelverket for hva som er søknadspliktig (http://www.dibk.no/no/Tema/bygg-uten-a-soke/til-deg-som-skal-bygge/bygg-mer-utenLevegg ):
Hvis leveggen ligger minimum 1,0 m fra grensen til naboen, trenger du ikke søke om å sette den opp hvis den er
* inntil 10,0 m lang
* ikke på noe sted er over 1,8 m
Hvis leveggen ligger nærmere nabogrensen enn 1,0 meter eller i selve grensen, slipper du å søke hvis veggen
* er inntil 5,0 m lang
* ikke på noe sted er over 1,8 m”