Hennig-Olsens Easy: best mot forstoppelse

Avføringsmiddel i iskremform

Denne uken oppdaget jeg en ny iskrem i butikken: Hennig-Olsens Easy. “Uten tilsatt sukker” står det på den, og som en som nok spiser for mye sukker tenkte jeg at den var verdt å prøve. Nå er det ikke slik at den er sukkerfri — den inneholder 7 gr naturlig forekommende melkesukker samt 13 gr andre karbohydrater som Hennig-Olsen ikke sier noe mer om — men det så ut til å være verdt et forsøk.

I ettertid viste det seg å være veldig feil. Det var overhodet ikke verdt et forsøk. Jeg kan ikke med entydige bevis rette fingeren mot Easy, men i diett som jeg ellers delte med samboeren min, var det Easy som skilte seg ut som fremmedelementet da jeg fikk magetrøbbel og hun skar klar.

Det begynte samme kveld som jeg spiste den første porsjonen. Rumling i magen, oppblåsthet og noen forekomster av fising var de første symptomene på at noe var galt. Det vedvarte gjennom natten og neste dag, da jeg spiste min andre porsjon med Easy.

På dette tidspunktet gikk det helt over styr. Den tidligere lettere sjenerende flatulensen var nå blitt et veritabelt gassangrep med innvollene mine som avfyringsmekanisme. Rumlingen var til å ta og føle på og periodevis mageknip meldte seg på festen.

Neste morgen var jeg generelt sett utmattet, fremdeles uten å vite hvorfor, og måtte legge meg nedpå i 3 timer på formiddagen. Cirka 42 timer etter det første inntaket og 18 timer etter det andre inntaket begynte diaréen.

Jeg begynte å lete etter kilden til opplevelsen og mistanken falt fort på Easy. En kikk på ingredienslisten avslørte maltitol som søtningsmiddel, og litt søking etter dette avdekket at maltitol er kjent for å føre til rumlende mage, oppblåsthet, fising og diaré.

Ingredienslisten til Hennig-Olsen inneholder da også følgende advarsel:

Kan virke lakserende ved stort inntak

Alle ser ut til å være enige om dette, men ingen ser ut til å ha noen formening om hvor stort “stort” er. Ved å kikke på ingrediensene i Easy finner man ut at maltitol står for 5-10% av innholdet (det står ikke direkte, men maltitol og erytritol står samlet mellom kremfløte (11%) og kostfiber (10%), så det er ikke vanskelig å utlede). Boksen med iskrem er på ca 600 gr (1 liter), dvs. 30-60 gr maltitol til sammen. Jeg har spist ca. 2/3 av boksen i to omganger, dvs. 10-20 gr maltitol hver gang.

I følge det amerikanske landbruksdepartementet USDA, som også huser mattilsynet deres, bør man ikke spise mer enn 100 gr maltitol pr dag hvis man vil unngå de tidligere nevnte konsekvenser. Med andre ord bør man ikke spise mer enn 2 liter Easy pr dag. Er det dette som er “stort”? Førstehånds og andrehånds empiriske undersøkelser viser at langt mindre mengder også har dramatiske effekter.

Om dette er det for det meste tyst. Litt mer søking avdekket følgende utsagn:

The label should indicate the serving size. This is the amount considered safe to eat before the laxative effect takes over.

En porsjon iskrem, i følge Hennig-Olsen

Kan dette stemme? Jeg sjekket iskremboksen. Den sier at en boks på 600 gr / 1 liter inneholder 10 porsjoner. 60 gr eller 1 dl. Det er ca. en kule iskrem. Er det dette som er én porsjon?

For det første er dette generelt sett latterlig på alle mulige måter. Hennig-Olsen er sikkert ikke begeistret over å skulle selge et produkt som stemples som helsefarlig, men å påstå at en porsjon iskrem er 60 gr er simpelthen ynkelig og uærlig.

Om det i tillegg er slik at én porsjon (3-6 gr maltitol) er det man kan spise før maltitolet gir deg diaré, så blir det selvsagt enda verre. Jeg håper det er jeg som er overfølsom, eller at kilden til det hele var noe annet, ellers blir det artig for landets iskremspisere fremover.

Litt mer undersøkelse hos troverdige kilder avdekket følgende utsagn:

Søtstoffer som sorbitol, mannitol, xylitol, laktitol, maltitol og fortykningsmiddelet polydekstrose kan gi diaré og magesmerter hos noen, selv i små doser. Av hensyn til personer som plages av slike reaksjoner skal matvarer som inneholder mer enn ti prosent av disse sukkeralkoholene merkes med «Overdreven bruk kan ha avførende (eller lakserende) virkning».

Merk logikken: fordi stoffene kan gi reaksjon i små doser skal maten inneholde en advarsel om at overdreven bruk kan ha konsekvenser.

Jo mer jeg pirker i det, jo mer vokser denne saken. En Forbrydelsen IV i emning.