Familien min har hytte i Høvåg i Lillesand, og har hatt den hytta så lenge jeg har levd. Den var også i en liten periode boligen min, da jeg var svært, svært ung. Nærmeste gårdsbruk heter Natvig, og i nærheten ligger Natvigtangen, men i mine første tre tiår på stedet stilte jeg aldri spørmålet om hvor Natviga ligger. Det spørsmålet dukket først opp nylig, og ble starten på to somre med etterforskning.
Den første sommeren stilte jeg bare spørsmålet videre, til min far, til hans kusine og til de eldre beboerne i området, men ingen av dem hadde noensinne stilt det samme spørsmålet, og ingen visste noe om hvor Natviga kunne være. De fire vikene på stedet heter Krosshavn, Tåmannsviga (Tormannsviga i følge kartet), Breiviga og Bjåviga. For meg virket Bjåviga som den mest åpenbare, siden dette er den eneste som er synlig fra gården, men det var egentlig et stort mysterium. Tåmannsviga kunne muligens også vært aktuell — hvis vegetasjonen ble ryddet, ville den også vært synlig fra gården (eller vice versa).
Sommeren 2016 fant jeg at temaet var behandlet i en bok skrevet av Håkon Lilleholt og publisert av Høvåg museums- og historielag. Boken heter Stedsnavn i Høvåg og tar for seg mange stedsnavn og deres opphav. Natvig er behandlet, men har ingen sikker informasjon om hvilken vik som er Natviga.
I boken hevdes det at Natvig kommer av Knattvig, dvs. vika med/ved knatten(e). Det spekuleres i om dette kan være Tåmannsviga og det henvises til knattene på Natvigtangen og Auenes. Men dette er ikke noe særtrekk ved denne vika — alle viker i området er omkranset av slike knatter. Som kjennetegn på ei spesifikk vik er det særdeles svakt.
Opphavet til navnet Tåmannsviga/Tormannsviga spekuleres i å kunne ha noe med torvmann å gjøre, dvs. referanse til et skip som frakter torv, muligens et forlis, eller en person som handlet i torv. Det er ingen utpreget torvproduksjon på stedet, så opphavet blir ganske vagt.
Hvorfor vika skulle endre navn fra Natviga til Torvmannsviga, mens navnet ble beholdt på gården, tangen og på heia innenfor, er ikke videre omtalt. Dette problemet spesielt plaget meg, siden det virker veldig ulogisk og upraktisk for noen som skulle navigere seg frem til gården fra sjøveien, som var hovedferdselsåren frem til 1900-tallet.
Alt i alt ble dette et blindspor, men i det minste var det kanskje et utgangspunkt i dette med Knattvig.
Sommeren 2017 gikk jakten videre, og denne gangen forsøkte jeg å finne ut om Natvig kunne ha andre opphav. I følge Svensk etymologisk ordbok kan Natvik ha samme opphav som Nottebäck, dvs. nøtt-, spesielt hasselnøtt. Det vises til “NG 11:407, 13:161”, noe jeg etterhvert fant ut at dreier seg om O. Ryghs Norske Gaardnavne. Natvik som det her er snakk om, henviser til Natvik i Sogn og Fjordane. Rygh poengterer at a-en er lang, mens a-en i vår Natvig er kort. Likefullt bekrefter de lokale beboerne på gården at det er stedsvis store forekomster av hassel i området.
Det er også en Natvig i Nedenes utenfor Arendal, hvor Rygh mener opphavet er det samme som i Høvåg:
*Knattar- eller *Knattavík, af knǫttr m., Fjeldknaus, se Indl. S. 61.
Se Øiestad GN. 29. Der synes efter RK. at være smaa Fjeldknatter ved Gaarden.
For Natvig i Nedenes er det to kandidater til selve vika. Den ene er omringet på tre kanter av knatter, og er kanskje den mest terrengmessig naturlige kandidaten. Heller ikke her er navnet på vika beholdt.
Den neste inspirasjonen kom da jeg kastet et blikk på et gammelt flyfoto av området som henger på veggen på hytta. Bildet ble tatt på 60-tallet og viser langt mindre vegetasjon enn i dag. Blant annet ser man tydelig på det bildet at et lavtliggende myrområde mellom Breiviga og Tåmannsviga strekker seg lengre inn i fjellet enn man skulle tro, og det slo meg at dette kanskje kunne ha vært ei vik tidligere. Kanskje Knattviga var vika som gikk rett inn i fjellknatten?
Natvigtangen 1966
For at dette skulle være mulig, måtte havnivået ha vært høyere, og da jeg tenkte mer på dette, slo en helt ny hypotese meg. Området mellom Breiviga og Tåmannsviga er ikke høyere enn at det jevnlig er oversvømt av spring- og stormflo — hadde disse to vikene en gang vært forbundet?
Den nye hypotesen tok raskt form. I følge Lilleholt fikk gårdene i Høvåg navn for 1000 til 1500 år siden. På den tiden kunne dagens myrområde mellom Breiviga og Tåmannsviga vært et grunt, men muligens farbart, sund mellom fastlandet og holmen som i dag er blitt til Natvigtangen. I så fall trer det frem en ny kandidat til Knattviga som både forklarer hvorfor navnet har vært så fremtredende, og hvorfor det forsvant.
For å finne støtte til denne hypotesen, begynte jeg å undersøke to ting. Har havnivået endret seg nok de siste 1000 til 1500 årene til at det kunne vært ei større vik her tidligere? Og hvordan har sjøfarende forholdt seg til stedet?
Det viser seg at det ikke finnes særlig presise data for havnivåendringer i området. Lilleholt kunne fortelle meg på telefon at han mente det var foretatt en utgraving i Hæstadsvingene (ca. 2 km unna) som viste at havnivået for 5000 år siden var 8 meter høyere enn i dag. Men takten på endringen har ikke vært konstant, så det ville nok være langt mindre endring de siste 1000 årene enn dette.
Det finnes heller ingen simuleringer som kan vise hvordan terrenget ville sett ut med annerledes havnivå. Det nærmeste jeg fant var en internasjonal nettside som bruker ganske grove data. Dette gir helt feil resultat — blant annet viser det at Natvigtangen blir delt i to på helt feil sted ved havstigning.
Utbredelse av landheving i istiden i Fennoskandinavia.
Etter mye frem og tilbake fant jeg data fra UiT, som viser havnivåendringer (egentlig strandlinjeendringer) som følge av landheving etter istiden. Landhevingen har sitt sentrum i Bottenviken, med gradvis avtagende endringer jo lengre utover man kommer derfra. Endringer er visst bare mulig å anslå for steder som ligger i nærheten av kjente endringslinjer (isobaser), men heldig som jeg er, viser det seg at Høvåg ligger rett ved 10-isobasen, som gir et estimat på strandlinjeendring som ser slik ut:
Strandlinjeendring i Høvåg siste 12 000 år
Tallene herfra stemmer overens med NGUs estimat for marin grense (ca. 30 meter for 12 000 år siden), samt med Lilleholts informasjon (8 meter for 5000 år siden). Her ser vi også at for 1000 til 1500 år siden var strandlinjen 1-3 meter høyere enn i dag, noe som definitivt ville skapt ei langt større vik og gjort Natvigtangen til en langstrakt holme, kanskje til og med flere adskilte holmer (knatter).
Jeg sendte epost til NGU med spørsmål om de kunne bekrefte eller avkrefte dette, og mens jeg ventet på svar, lette jeg videre etter flere bevis på at det har vært slik. Hvis teorien min stemte, burde gamle sjøkart kunne vise dette.
Kartverket har publisert digitaliserte versjoner av gamle sjøkart på nettsidene, og etter mye leting blant disse fant jeg flere eldre sjøkart over området som inneholder interessante tegninger av kysten.
I 1585 publiserte den hollandske kartografen Lucas Janszoon Waghenaer “Spieghel der zeevaerdt”, hans sjøkart over Nordvest-Europa. Her finner vi blant annet dette utsnittet, fra kartbladet Die zee Custe van Noorweghen tusschen der Noess en Mardou, soe tzelfde Landt, aldaer in zijn wesen en ghedaente is:
Utsnitt av “Die zee custe van Noorweghen tusschen der Noess en Mardou” (klikk for større versjon)
Mange av stedene er lett gjenkjennelige fra i dag. Ulvøysund (Wolfsondt, hovedsundet til venstre for midten) er navngitt, det samme er Gamle Hellesund (Olde hil sondt). Mellom disse er ingenting navngitt, men flere sier seg selv. Ramsøya er den største øya i skipsleia mellom de to, og de to holmene nær fastlandet øst for Ulvøysund kan være Lyngholmen og Krygle. Neset som stikker ut mot Gamle Hellesund er sannsynligvis Hellenes, og gruppen med små holmer sør for Gamle Hellesund er sannsynligvis Lyngholmane, med Auenesfjorden og Krosshavn innenfor.
Det innsirklede området er derimot litt vanskeligere å tolke. Mellom Lyngholmen og Lyngholmane (kreativ navngiving i området) finner vi i dag tre store viker, Skottevig, Breiviga og Tåmannsviga. Hvis teorien om havnivåendringer er riktig, skulle vi i det minste funnet to viker her, Skottevig og Natvig. Og kanskje gjør vi det. Det er ei stor vik, og denne kan være Skottevig. På tuppen av tangen øst for vika ser vi tydelig ei vik til, med en holme midt i. Dette kan være det farbare sundet mellom fastlandet og Natvigtangen, slik det kan ha vært ved høyere havnivå.
Kartet er ikke godt nok til å konkludere. Tangen til høyre i sirkelen kan like gjerne være Natvigtangen slik den er i dag, med en holme utenfor som kan være Spakneskjær, selv om skjæret etter min mening er for lite til å ville vises på et slikt kart som dette. Da mangler vi Auenes i nord, og siden vika inni sirkelen må være Breiviga, så vi mangler også Skottevig.
Neste kart er “Speciel Kaart over en Deel af Den Norske Søekyst strekkende fra 57°48! til 58°18! Norder Breede, og fra 1°52! til 3°20! Længde Østen for Bergens Meridian. andlagt efter Trigonometrisk og Astronomisk observerte Triangel-Rader samt adskillige Stæders observerte Latituder og Longituder efter Kongelig Befaling optaget i Aaret 1797 af C. F. Grove.” fra Wikipedia.
Sjøkart over kysten utenfor sørlandet, fra Hille til Lillesand, fra 1797
Dette kartet er mange, mange ganger bedre enn det forrige. Her ser vi tydelig Ulvøysund nederst til venstre, gamle Hellesund øverst i midten, og mellom dem ser vi tydelig Ramsøya med Skottevig som den største vika innenfor. Mellom Ramsøya og Gamle Hellesund, inni sirkelen, ser vi Auenes i nord, Natvigtangen i midten og Dyngø i sør. Og ved nærmere ettersyn er Natvigtangen klart tegnet som en øy.
Herfra og utover er de gamle sjøkartene unisone. Natvigtangen er en øy. Dette er Knattholmen som stikker ut i havet mellom Auenes i nord og Dyngø i sørøst.
Kart over kysten av Norge fra Kristiansand til Sandøya fra 1843
Veikart over Nedenes amt, ukjent årstall
Svensk sjøkart over kysten av Norge fra Fredriksvern til Lindesnes fra 1842
Men på dette tidspunktet var Natvingtangen helt sikkert en tange. Vi snakker nå bare 150 år siden. På dette tidspunktet kan ikke strandlinjen ha vært betydelig annerledes enn i dag. Teorien om Knattviga med en eller flere knattete holmer er kraftig styrket, til det punktet hvor det er åpenbart at holmen må ha forsvunnet lenge før kartet ble tegnet.
Mens jeg arbeidet med kartene, kom det svar fra NGU.
Eg trur hypotesen din kan ha mykje for seg. Det korte svaret er at ja, det er plausibelt å anta 1-2 m strandforskyving dei siste tusen år. Det er rett at det finst svært lite konkret kunnskap om endringane i land-/havnivå for norskekysten i dette tidsrommet. Vi har frå NGU nyleg gjort eit feltstudie ved Arendal, der har vi sikre observasjonar og dateringar som dokumenterer ei endring i strandlina på 3-4 m (vertikalt fall) gjennom dei siste 2000 år. Landhevinga har vore svakare ved Lillesand, gradvis avtakande i styrke sørover. Vi veit at det har skjedd eit fall på ein knapp meter over siste 1500 år ved Lista (Spindhalvøya). Dette er publisert (Romundset et al 2015), medan studiet frå Arendal er under publisering. Så ja – frå geologisk hald er resonnementet ditt plausibelt.
Geologien er på min side. Breiviga og Tåmannsviga har sannsynligvis hengt sammen, forbundet av et grunt, kanskje vassbart område mellom fastlandet og Knattholmen. Kartene viser det samme, selv lang tid etter at landhevingen har gjort grunna til tørt land. For 1000 til 15000 år siden, da gården ble navngitt, var Knattviga ei stor vik.
Men hvorfor har navnet Natvig blitt hengende igjen etter at vika forsvant? Og hvorfor er vika fremdeles på kartene for bare 150 år siden? Fra dette punktet blir det spekulasjon fra min side som ikke lar seg dokumentere med vitenskapelige eller skriftlige kilder. Sannsynligvis har Natviga vært viktig nok for sjøfarende til at navnet har bestått selv om vika forsvant.
Skipsleia langs kysten, og spesielt de delene som handler om å navigere innaskjærs og i Blindleia, har vært kjente og dokumenterte i tusen år. Fra Diplomatarium Norvegicum fra 1339 finner vi referanse til Ulvøysund som et åpenbart kjent sted, og det er funnet tusen år gamle skipsvrak som håndfaste bevis for at det var skipstrafikk fra fjerne strøk gjennom området.
Ulvøysund og Gamle Hellesund er viktige uthavner i skipsleia og på de gamle kartene kan vi se hvordan innseilingene til disse uthavnene er spesielt merket. Sjøfarende som fulgte skipsleia mellom øst og vest ville ha stor fordel og interesse av å følge den indre leia i stedet for å seile utaskjærs.
Akkurat ved Natvigtangen dreier leia 90 grader. Hvis du seiler fra Ulvøysund til Gamle Hellesund og følger leia retning nordøst, og ikke dreier 90 grader ved Natvigtangen, vil du ende opp i åpent hav utenfor Tronderøya før du vet ordet av det i stedet for å seile rolig gjennom Blindleia. Tilsvarende ved seiling fra øst til vest, fra Gamle Hellesund til Ulvøysund, vil du sette kursen rett ut i Skagerrak i stedet for mot Ulvøysund dersom du ikke gjør svingen rundt Natvigtangen.
Min spekulasjon er derfor at Knattviga og Knattholmen i alle år har vært et seilingsmerke som forteller sjøfarende at det er på tide å gjøre den viktige kursendringen. Seilingsmerket har vært så viktig at muntlig overlevering fra sjømann til sjømann, og videre til karttegnere, har holdt Knattholmen i live i flere hundre år etter at den ble landfast, og Knattviga har ikke mistet sin betydning for sjøfolk selv om vika ble grunnere og grunnere med årene. Fra den viktige vika med den karakteriske holmen har navnet gått til gården og blitt beholdt selv etter at landhevingen langsomt reiste Natvigtangen opp av havet.
