Fakta om bybanen

Aftenbladet tilbyr flere unge (og utvilsomt gamle) politikere muligheten til å skrive litt om politikk på Aftenbladets blogger. En av disse er Tina Bru fra Stavanger Høire — forøvrig den samme Tina Bru som er gjenstand for Maren Østbøs tirader — og Tina skrev nylig om et av Høires hjertebarn i Stavanger-området, nemlig bybanen.

Jeg har tidligere omtalt bybanen i negative vendinger, mest av alt fordi fylkeskommunen har lagt seg på en selvmotsigende linje hva angår regulering av næring langs en planlagt bybanetrasé. Men når Tina nå går inn for å omvende meg til bybanetilhenger med en nummerert faktaliste, kan jeg selvsagt ikke sitte stille og la gamle fordommer ruste. Jeg må gå inn i min tid.

Alternativet til bybane er busway, en løsning hvor busser kjører i adskilt trasé på samme måte som de planlegger for bane. Traséen krever like mye plass uavhengig av om den brukes av buss eller bane og kapasiteten er like høy eller høyere med busway, avhengig av hvordan den organiseres.

Tina hevder at man har konstruert sannheter om valget av bane som beste kollektivtransportmiddel og motviser disse konstruerte sannhetene i syv punkter. Merkelig er tre av punktene hennes ikke argumenter for bybane — de er argumenter for kollektivtrafikk i egen trasé. Ytterligere ett av punktene er til overmål at det skal satses mer på buss, sykling og bedre veier generelt.

Av de resterende tre punktene er det ene at regjeringen likte bybane i Bergen, det andre at vi vil frigjøre “viktig byrom” i sentrum når noen bussruter forsvinner og det tredje at banen er rask, stillegående, behagelig og miljøvennlig.

Hvilket byrom er det snakk om? Stavanger byterminal, hvor jernbanen, bussene og selvsagt også en bybane stopper, må bestå som den er. Bussene opptar svært lite “byrom” ellers, utover at de bruker gatene, men det vil en bane også gjøre.

Tungtveiende argumenter? Ikke veldig.

I dag bygges det kollektivfelt i Stavanger etter busway-prinsippet som senere kan konverteres til bybanespor, så det er ingen åpenbare fordeler arealmessig ved å anlegge bane. Banen krever mer vedlikehold og er mindre fleksibel i situasjoner hvor sporet av ulike årsaker er blokkert.

Et bussbasert system vil være effektivt fra første stund, fordi bussene kan benytte ordinære veier der hvor separat busstrasé ikke ennå er ferdig utbygget og når traséen bygges videre kan bussene fremdeles kjøre på den ordinære veien inntil det nye anlegget er ferdig.

Utbyggingen er i tillegg langt enklere og billigere enn utbygging av bane og krever mindre finansiering. Finanseringen kan skje på den måten det offentlige elsker å finansiere utbygging av transport, nemlig stykkevis og delt. Hver lille del vil likevel bidra til et bedre bussnettverk.

Av alle Tinas poeng, er det bare ett som har noe for seg, og det er at bane er miljøvennlig og stillegående. Cirka like miljøvennlig og stillegående som busser som går på strøm.

This entry was posted in Transport. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *