Eva Joly uttalte for noen år siden at vi i Norge ikke skal tro vi er bedre enn resten av verden, for det er nesten like mye korrupsjon her som det er i land vi ikke synes det er naturlig å sammenligne oss med — vår korrupsjon tar bare andre former enn den vi normalt ser etter. I følge tall fra Transparency International (dvs. Wikipedia) er Norge det mest korrupte landet i Norden, to hakk under Sverige, Finland og Danmark og ett hakk under Island.
For noen uker siden viste Audun Lysbakken oss hvordan den andre typen korrupsjon ser ut — ingen skitne pengesedler som veksler hender under bordet, men “rutinesvikter” eller “feilvurderinger” som gir ens egne fordeler, og som kan bortforklares i ettertid mye enklere enn en seddelbunke kan.
Hvis man gjør et lite tankeeksperiment, så er det ikke vanskelig å se for seg at en Frp-politiker blir kjøpt og betalt av næringslivet — korrupsjon i ordbokens forstand hvor politikeren ikke har noen interesse av hverken den som betaler eller hva som oppnås. For SV-eren, derimot, kan man tenke seg at slike handling er ideologisk uholdbare. Derimot ser det ut til å være ganske akseptabelt for SV-eren å bruke sin posisjon til å øse statens penger over sine egne når muligheten byr seg, selv om loven og moralen sier at dette er feil.
Denne korrupsjonen har mye til felles med den ordinære, men samtidig er den vesensforskjellig. Der vi normalt tenker på korrupsjon som en ren vinningsforbrytelse for den korrupte, uten noen relasjon til hva som gjøres eller hvem som nyter godt av det, bærer den sosialistiske korrupsjonen preg av å være mer stammeorientert. Dersom man kan bruke ens makt til å gi ens egen stamme noen fordeler, så gjør man det, uten noen direkte vinning for en selv.
Kanskje er det mangelen på direkte, personlig vinning som er avgjørende for at denne typen korrupsjon ser ut til å kunne rasjonaliseres og forsvares overfor en selv, selv av en som ønsker å være partileder (og hvem vet hva mer). Kanskje er det en holdning til statens penger som gjør at de betraktes som ens egne, til å forvalte etter eget forgodtbefinnende mens man overbeviser seg om at det er på vegne av alle andre.
Uansett årsak gir det oss andre all mulig grunn til å plassere SV-eren og Frp-eren side om side i gapestokken.