I går ble jeg oppringt av en telefonselger for Nettavisen/Mittoppdrag. Han presenterte seg — jeg tror han sa Trond Svendsen — og begynte å selge abonnement på anbudsutlysninger. Det er nemlig slik, sa Trond, at Mittoppdrag er Norges største anbudstjeneste, men dessverre har de ikke nok leverandører til å ta hånd om alle anbudene. Spesielt innenfor kategorien web, grafisk design og reklame har de en lang liste over anbud som ingen tar, og det var altså derfor han nå var på telefonen med meg.
Jeg svarte at vi ikke driver med grafisk design og reklame, så slik sett var dette en dårlig match. Derfra gikk samtalen naturlig videre til hva vi driver med og jeg forklarte at vi riktignok lager nettsider, men da er det programmering av omfattende og kompliserte nettløsninger som krever spesialutvikling. Trond svarte da at dette var jo helt fantastisk, for det var jo nettopp anbud på programmering av omfattende og kompliserte netttløsninger som krevde spesialutvikling de hadde altfor mange av.
Jaha ja.
Selv om jeg nå var rimelig skeptisk til hva Trond sa, fulgte jeg opp ved å si at hvis de hadde så mange passende anbud som ingen ville ta, så kunne Trond sende meg en liste som jeg kunne se på for å sjekke selv om dette var noe som passet oss. Og han kunne selvsagt fjerne kontaktinformasjon og andre firmaidentifiserende detaljer fra listen om han ville det.
“De ække schlik det FUNGerer”, sa Trond da, “om jæi skulle gi fra mæi anbudene schlik, så var det jo ingen BUTTikk igjen”.
Jævla østlending og søppeldialekten din, tenkte jeg i mitt stille sinn mens jeg påpekte nok en gang at han ikke trengte å sende meg firmainformasjon fra de jævla anbudene, men at jeg ville se hva han hadde å by før jeg evt. kjøpte noe av ham.
“De ække schlik det FUNGerer”, sa Trond igjen, “om jæi skulle gi fra mæi anbudene schlik, så var det jo ingen BUTTikk igjen”, sa Trond igjen, “jæi gjør salg over TELLEfonen og schlik gjør vi det hær”.
Jævla østlending og søppeldialekten din, tenkte jeg igjen før jeg la på.