Firmaet jeg jobber for skal flytte. Det vil si at deler av firmaet, inklusive meg, skal flytte. Til sammen blir 359 personer samlet fra sine spredte lokasjoner og samlet i et feiende flott kontorbygg 800 meter unna der jeg er i dag.
Hele operasjonen har vært planlagt siden april. Fem forskjellige firmaer er involvert: interiørarkitekt, AV-teknikere, konferanseutstyrsteknikere, flyttebyrå og firmaet jeg jobber for. Spesielt flyttebyrået er veldig synlige i prosessen. Alt annet kan settes opp på forhånd, men sakene vi skal ha med oss skal tas over helgen. På fredag kl. 17:00 ruller arméen av flyttefolk inn og gjør alt klart til at arméen av morgentrøtte og mandagsleie arbeidere ruller inn i det nye kontorbygget kl. 07:30 på mandag morgen.
Flyttingen må derfor gå på skinner, og skinnegangen har blitt jobbet med i flere uker. Alle har fått utdelt søppelposer (selvsagt kildesorterte) med en sjokoladepremie inni for de som gidder å pakke dem opp og vennlige formaninger om å hive alt vi ikke har bruk for. I tillegg har alle fått esker og klistremerker med vår nye pults plassering i det nye bygget. Genialt.
Skjermer og PC-er har vi fått beskjed om å ikke pakke ned. Dette skal flyttebyrået ta seg av helt alene, for de nye pultene har nytt opplegg for kabling og derfor vil de også ta full kontroll over alt som har med skjermer og PC-er å gjøre. Men tvilen har meldt seg hos oss om vi skal merke skjermene og PC-ene med klistremerkene eller ikke. Tross alt er det så langt vi vet ingen i flyttebyrået som vet hvor vi sitter i dag, så det hjelper ikke at de vet hvor vi sitter på mandag.
Ingen flyttekoordinatorer, som det heter, har kunnet svare oss på om skjermer og PC-er skal merkes, men i dag stod det to representanter for flyttebyrået utenfor kontoret vårt. Vi tok tak i dem og stilte dem til veggs.
– Skal vi merke skjermene våre?!
– Tjena grabben (åh, fantastisk, svensker). Hva då merka?
– Vi har fått beskjed om å pakke og merke esker, og å ikke pakke skjermer. Men skal vi merke skjermene våre?
– Neeej, dom tar vi med.
– Ja, det vet vi. Men skal vi merke dem?
– Varför då?
– For at de skal havne på riktig sted i det nye bygget?
– Neeej, dom tar vi med!
– OK, men hvordan vet dere at min skjerm skal til min pult?
– Jo, föratte, vi har en karta som viser var ni sitter i det nya bygget.
– OK, men hvordan vet dere at den skjermen er min, da?
– Jo, du har jo sånna märken og dom setter du på din låda og så flytter vi den til riktig pult.
– Men hva om min låda står på et annet sted enn skjermen min, da?
– Hur då?
– Hva om min låda står i hjørnet av kontoret? Hvordan vet dere hvilke av de 10 skjermene på kontoret som er mine tre?
– Neeej, si det.
– Ja?
– Neeej, du har en poäng.
– Men det må dere jo vite? Hvordan skal dere klare å flytte dem hvis ikke?
– Hörru, sjefen kommer snart innom också. Vi skickar ham eran veg.
– OK….
Tre minutter senere kommer svenskene inn på kontoret vårt med igjen med en haug klistremerker i hendene.
-Tjena grabbar. Vi är här för att märka eran skärmar! Var finner vi *kikker på liste* Gjermund?