Jeg har ringt 112 et par ganger i mitt liv. Heldigvis aldri fordi noen var i ferd med å dø, men fordi de var mer eller mindre hardt skadet og trengte umiddelbar hjelp (ja, jeg vet at jeg heller burde ringt det riktige nødnummeret med en gang, for det har aldri vært behov for politi i disse sakene, men nå er det engang slik at jeg aldri husker hva som er hva av 110 og 113, men jeg husker alltid at 112 er felles europeisk nødnummer, og de klarer alltid å sette meg over).
Samtalene pleier å gå noe som dette: “Hei, dette er Jens, jeg står på riksvei/fylkesvei NN, ca Y km fra Sted og en kamerat av meg har kræsjet på sykkel og trenger ambulanse. Han er slik-og-slik skadet. Ja, han er bevisst. Ja, han blør.”
Rett frem og greit.
Men så var det denne saken om hun som frøs ihjel på et jorde på Årnes til tross for at politiet fikk beskjed om at hun var i ferd med å fryse ihjel på et jorde på Årnes. Det høres i utgangspunktet helt urimelig ut av politiet å ignorere kameraten hennes, som ringte inn og fortalte om hva som var i ferd med å skje, og kameraten er helt forståelig fortvilet over at politiet ikke tok ham alvorlig da han ringte.
Men nå har Romerikes Blad publisert referat av samtalen og det som følger er et kroneksempel på hvordan man ikke skal samtale med nødsentralen. I det minste ikke om hensikten din er å skaffe noen hjelp. Så les dette referatet med omhu og lov deg selv at du aldri opptrer på denne måten den dagen du trenger å skaffe hjelp til kameraten din.