Med ny unge kom behovet for større Volvo. Ikke større bil. Større Volvo. V50-en måtte byttes ut med en V70, som egentlig var det jeg ønsket meg hele veien uansett. Som et steg på veien til XC70.
Etter en lang og stille sommer på FINN hvor annonsevisningene tikket oppover uten at det ble noe salg, kom kjøperne endelig i gang igjen etter skoleferien. V50-en ble solgt på torsdag kveld kl 21 og på fredag morgen kl 13 kjørte jeg avgårde fra Bilia Lillestrøm i ny brukt V70.
Nå tenker du sikkert at jeg umulig kan ha plass til en V70 i garasjen, og du er sannelig ikke langt fra sannheten. Med V50-en var det ca. 30 cm klaring foran og bak til sammen (nok til en stabel med ved helt innerst) og de innvidde vet at en V70 er 30 cm lengre enn en V50.
Jeg tenkte på golfballer fra snorer i taket og diverse andre remedier for å hjelpe meg å stoppe på riktig sted, men forkastet alle sammen som håpløst upresise og upålitelige. Det var da en kollega fortalte at far hans la to vedkubber der hjulene måtte stoppe, så klarte han ikke rygge lengre bakover enn det.
SMRT.
Jeg følte selvsagt at to vedkubber på bakken var håpløst upresist og upålitelig, men ideen var god og gav opphavet til Bilstopperen. To-tom-åtte med vinkeljern som støtte sørger for at bilen ikke KAN rygges lengre bakover enn det som er trygt, uansett hvor hardt man måtte prøve.