Kremmere på FINN

På grunn av lykkelige omstendigheter er vi for tiden på utkikk etter barnevogn. Blant annet var vi innom en lokal butikk og kikket på Emmaljungas barnevogner, og da spesielt Nitro City til kr 5500 (sportsvogn) med mulighet for liggebag til kr 2000 og diverse ekstrautstyr (1 million).

Etterpå gjorde jeg et søk på FINN etter Nitro City og fant en vogn til salgs i Kristiansand med annonsert pris kr 4000 og oppgitt “Ny Pris 9.000,-“. Forøvrig stod det ingenting om vogna utover “2011” og “NB! “Ikke trillet!”. Jeg sendte derfor et spørsmål om hva som fulgte med denne vogna, og her er samtalen som utspant seg:

Hei. Litt gammel annonse, vet ikke hvor aktuell denne er mer, men har et spørsmål likevel: hva er inkludert her?

Selger svarte litt god-dag-mann-økseskaft-aktig, men like fullt det jeg ville vite:

Hei ja, Det er kunn sportsdelen som følger med. Det er ikke så gammelt.

Kun sportsdelen? Det som altså selges til kr 5500 ny i butikk?

Hei.

Du oppgir nypris kr 9000, men vi var i butikken i går og nypris på Nitro City 2012 er kr 5500. Jeg regnet derfor med at du hadde en pakke med liggebag, sportsvogn og endel ekstrautstyr, men altså bare sportsvognen? Tror du må sjekke nyprisen din, for dette er helt på bærtur.

Da var da selgeren viste sine sanne ferdigheter.

Gå og kjøp den da, din kødd. Min er fortsatt billigere.

Bra solgt, Elliot i Slettheiveien 37.

Posted in Diverse | Leave a comment

Nytt syn på tiggere

Vi har mennesker som kommer til Kristiansand for å finne ut av livet sitt.

Dag Vige (V), Kristiansand

Sagt om rumenske tiggere som kommer til Kristiansand for å bo under E-18, tigge i Markens og oppsøke Frelsesarméen for hjelp når kulda kommer.

Håper de finner ut av livene sine snart.

Posted in Politikk | Leave a comment

Makt uten ansvar

I Rogaland foregår det for tiden en debatt om jordvern — om de motstridende interessene i kommuner som vil vokse og samtidig bevare dyrkbar jord. Hadde politikerne villet løse problemet, ville de ikke drevet hestehandel om Ryfast, men heller blitt enige om utbygging på østsiden av Stavanger, mellom Gandsfjorden og Høgsfjorden. Men det er et sidespor — i denne sammenhengen bet jeg meg merke i landbruksminister Lars Peder Brekks elegante demonstrasjon av noe jeg ser på som en uting i politikken, nemlig makt uten ansvar.

Brekk var på besøk i Sandnes og besvarte spørsmål fra Aftenbladet, blant annet hva han kom til å gjøre for jordvernet i Rogaland.

[Brekk] fortalte at han har gitt fylkesmann Harald Thune og landbruksdirektør Hadle Nevøy beskjed om å bruke innsigelsesverktøyet svært aktivt i arealstrider i Rogaland

Videre dukket det selvsagt opp en problemstilling om penger, nemlig at bygging i kupert fjellterreng er langt dyrere enn bygging på flat jord. Problemstillingen ble forelagt Brekk, som fraskrev seg ethvert ansvar for egen politikk.

– Det blir en avsporing å si at staten skal ta kostnaden ved å bygge andre steder for å spare jord. Det er kommunene som må løse dette. Dere må ta utfordringen, svarte Lars Peder Brekk.

Staten skal med andre ord diktere og det er andre som må finne ressursene til å gjennomføre. Prinsippet finner vi igjen på flere steder, f. eks. i sykehusorganiseringen og omklassifiseringen av riksveier til fylkesveier. De som bestemmer politikken og fordeler midlene tar intet ansvar for gjennomføringen av den, men gjemmer seg i stedet bak at pengene er tildelt og at det bare er snakk om prioriteringer.

Ved å ensidig flytte ansvaret til en annen organisasjon (fylkeskommune, kommune, helseforetak), men beholde makten til å bestemme politikk og budsjett, setter politikerne seg i den heldige situasjonen at de vanskelig kan holdes ansvarlige for sine egne handlinger. Det finnes alltid noen andre, valgt eller utpekt separat, som har ansvaret for å gjennomføre hele politikken, helst på litt mindre enn budsjettet. Hvis de feiler, er det ingen grunn til at politikerne skal trenge å ta på seg ansvar.

Vi er et godt stykke unna at sykehus krever inn skatt, men kommuner gjør dette og fylkeskommuner kunne godt vært med på det. Differensiert skattenivå på kommunenivå kunne styrket lokaldemokratiet og ansvarliggjort lokale politikere i mye større grad enn i dag, hvor Stortinget og staten bestemmer inntektene og oppgavene og kommunale politikere får lov til å bestemme om det skal være tursti langs Gandsfjorden eller ikke.

Da ville makten og ansvaret vært samlet på ett sted.

Posted in Politikk | Leave a comment

Hurtigbåt over Gandsfjorden

Debatten går om båttransport over Gandsfjorden fra mulige utbyggingsområder på østsiden til arbeidsplasser på vestsiden. Et halvkreativt forslag fra to arkitekter har tent ildsjeler og vannsjeler.

Sandnes kommune har i åresvis arbeidet for å få bygd ut østsiden av Gandsfjorden, et område som klamrer seg fast til eksistensen i overgangen mellom 300 meter dyp fjord og 300 meter høyt fjell. Gudene må vite hvor mange boliger som er mulig å bygge i dette vidstrakte landskapet (skal vi tippe litt halvhjertet på 100?), men trafikken fra en utbygging her vil måtte gå gjennom Sandnes sentrum for å komme seg på jobb på Forus.

Sandnes kommune har derfor jobbet lenge med å få realisert Gandsfjordbroa, en kryssing fra øst til vest ca. 100 meter ute i fjorden. Dette vil styre trafikken fra disse 100 boligene utenfor Sandnes sentrum og gjøre det mulig å verne verdifull matjord gjennom redusert utbygging på Vatne.

Nå har altså noen arkitekter foreslått å la folk ta båt over fjorden istedet. Mottagelsen er i gjennomsnitt lunken til konseptet med å ta båt til jobb. Fylkessamferdsselssjef Gunnar Eiterjord, en innbitt bybanetilhenger, fastslår at båttransport forurenser, bølgene i fjorden skvulper og folk er uansett for late til å ville bytte transportmiddel på vei til jobb.

Det siste har han langt på vei rett i. Hvis vi kaster et seriøst blikk på forslaget, så er det åpenbart at båttransport over en såpass rolig og smal fjord som Gandsfjorden neppe vil by på noen problemer i seg selv. Forurensingen fra én båt kontra 200 biler kan sikkert reduseres til å ikke være signifikant og effektive katamaraner eller hydrofoiler må kunne settes inn på en såpass rolig fjord.

Det blir vanskeligere å velge hvor båten skal stoppe på vestsiden av fjorden. For å unngå problemet med flere bytter, må det være på et punkt hvor du med en kort spasertur kommer deg til tog eller buss som går til de fleste steder og i det minste til de store arbeidsstedene. Et kort blikk på kartet avslører at det finnes tre aktuelle steder hvor hav, jernbane og vei møtes innenfor 200 meter av hverandre.

Gandsfjord båtruter

Gandsfjord båtruter

Den første er Sandnes sentrum. Innerst i fjorden kan hurtigbåtene legge til rett utenfor Sandnes kulturhus, hvor det er ca. 150 m å gå til rutebilstasjonen og jernbanestasjonen. Fra Sandnes jernbanestasjon går lokaltoget på vestsiden av fjorden og fra rutebilstasjonen går det busser til Forus, Stavanger og sørover på Jæren.

Den andre er Paradis i Stavanger. Ytterst i Hillevågsvannet kan hurtigbåtene legge til på motsatt side av Stavanger motorbåtforening. Herfra er det ca. 150 m å gå til hhv Paradis jernbanestasjon og til Strømsbrua bussholdeplass på fylkesvei 44, som er siste felles bussholdeplass for rutene 1, 2, 3 og 4 (de fire største bussrutene på Nord-Jæren) samt ekspressbussene til Forus og Universitetet.

Det siste alternativet er Gausel. Ved å legge til ved båthavna sør for Sandholmen er det ca. 200 meter til Gausel jernbanestasjon samt fylkesvei 44, hvor det går kortreiste lokalbusser til Forus samt rute 2 og 3 mellom Stavanger og Sandnes via Kvadrat. Ulempen med Gausel er at det ikke finnes kai fra før som hurtigbåten med enkle grep kan bruke, samt at busstilbudet er dårligere enn de to andre stedene.

Til Sandnes sentrum er det 5,3 km i luftlinje fra Dale, til Paradis 6,9 km. Gausel er til sammenligning 1,8 km unna. Vi kan anta at en hurtigbåt gjør ca. 25 knop i snitt under overfarten, dvs. 45 km/t. Turen til Sandnes og Paradis vil ta hhv 7 og 9 minutter, mens til Gausel vil båten bruke 2 minutter. Deretter er det bare å hoppe på nærmeste tog eller buss.

Med 10 minutter overfart til Sandnes og Paradis og 5 minutter på å slippe av og ta på passasjerer vil disse båtene kunne gå hver halvtime. Ruten til Gausel vil kunne gå hvert 15. minutt. 8 avganger i timen betyr at det går en båt hvert 7 og et halvt minutt fra Dale.

Sammenlagt reisetid til utvalgte steder vil være ca slik:

Stavanger sentrum 20 minutter
Sykehuset 20 minutter
Universitetet/Ipark 30 minutter
Forus øst 15 minutter
Forus vest 15 minutter
Kvadrat 15 minutter
Jåttåvågen 15 minutter
Dusavika 35 minutter
Sandnes sentrum 10 minutter
Orstad/Øksnavad 25 minutter

Kolumbi egg for utbygging på Dale, spør du meg.

Posted in Transport | Leave a comment

Vantrivsel i distriktene

Varselskilt på Fauske

Varselskilt på Fauske

Fauske kommune har satt opp skilt som varsler fremmede om at man er i ferd med å nærme seg Fauske. Et høyverdig tiltak — det kan det ikke være noen tvil om — men dette har vekket offentlig interesse fordi skiltet tilsynelatende inneholder mye luft og lite innhold. Offentlige myndigheter har beroliget befolkningen med at varselskiltet snarest skal utbedres med utfyllende informasjon om hvorfor det er nødvendig med varselskilt: logoene til hhv NM på ski og VM i dans.

Det største kontroverset er likevel påstanden om at alle trives på Fauske. Hvis alle trives, hvorfor har man da satt opp varselskilt?

Syns man skal la vær å komme med slike usanne påstander. Jeg trives ikke på fauske, selv om jeg er oppvokst her og har bodd her mesteparten av mitt liv. Godt mulig kompisgjengen som styrer og bestemmer her på fauske trives godt… Og i deres øyne eksisterer det vel knapt andre mennesker da de neppe klarer se lengre enn til sin egen nesetipp. Men dette blir bare kvalmt.

Her er det åpenbart noe staten bør ta tak i. Vedkommende som skriver dette har hatt det vondt hele sitt liv fordi han ulykkeligvis er født på et sted han ikke trives. I andre sammenhenger har samfunnet sikkerhetsnett som fanger opp mennesker som lider, men i verdens rikeste land klarer vi altså ikke engang å sørge for at folk bor på et trivelig sted.

Jeg utfordrer herved Jens Stoltenberg til å ta tak i dette og sette ned et utvalg — kall det gjerne Fauske-kommisjonen — som skal se på mulighetene for at staten tilbyr ny bolig og ny, lokal jobb på et trivelig sted til de som ikke trives der de bor i dag. Bare slik kan vi unngå et samfunn hvor noen faller utenfor trivselen!

Posted in Diverse | Leave a comment

Fugl i hus er fugl i hus

De siste to vintrene har et fuglepar av ukjent art utnyttet manglende vedlikehold på nettingen og hatt rede i den ene ventilasjonskanalen i 2. etasje på huset. Vi har hørt dem rasle og pipe fra innsiden, men aldri turt å skru opp ventillokket for å se hva som foregår der inne.

Fuglehus i norsk kolonistil

Fuglehus i norsk kolonistil

Denne vinteren tenkte jeg å få dem ut av sosialboligen og inn i ordentlig bolig, så jeg har sittet og lett etter fine fuglehus. La oss si dette med en gang: det finnes mange rare fuglehus der ute, alt fra den enkle trekassen snekret på sløyden til tre-etasjes hus i norsk kolonistil med garasje og svømmebasseng.

Jeg lette og lette og fant til slutt to perfekte fuglehus for oss: hus laget av uthulte bjørkestammer. Med et hull og lokk på hengsler for å gjøre rent en gang i året er utførelsen så enkel som du kan få det, og på et bjørketre glir det pent inn i omgivelsene. Jeg bestilte to stykker fra I Gros hage, som forøvrig sendte husene på null komma niks.

Naturlig fuglehus

Naturlig fuglehus

To dager senere, dvs. i dag, kom husene på plass. Monteringen gikk som smurt med to lange treskruer, skrutrekker og en gardintrapp som viste seg å synke ganske dypt nedi plenen straks jeg steg opp på den. På tide å slanke av de siste kiloene etter RAAM.

Det ferdige resultatet ble veldig bra. I forbifarten ser du omtrent ikke at det er fuglehus på treet. Tilstrekkelig høyt over bakken tror jeg ikke engang kattene oppdager at det er noe der oppe å interessere seg for.

Bilder av de to installasjonene

Festung Fuglehuset

Festung Fuglehuset

Økokrims sikre hus for fengselsfugler

Økokrims sikre hus for fengselsfugler

Posted in Diverse | Leave a comment

Nettverksløkker og andre kabelfloker

På grunn av en akillesskade har jeg igjen måttet kutte ned på tiden jeg bruker på min hovedhobby og heller bruke tiden på huslige sysler. Den siste uken har jeg tilbragt i kjelleren i et forsøk på å sortere, kaste og generelt sett rydde opp i alt som befinner seg der nede.

En viktig del av dette var selvsagt å rydde opp i kabelflokene rundt patchepanelet i serverrommet. Da elektrikeren var ferdig med å trekke kabler i trekkerørene, dro jeg dem videre bort til patchepanelet, men jeg kappet aldri kablene til riktig lengde. Resultatet var en stor kveil med cat5e-kabel som bare skapte problemer. I tillegg hadde jeg satt patchepanelet så tett oppunder taket at jeg knapt nok kom til for å koble til nye kabler.

I løpet av helgen flyttet jeg patchepanelet ned et par hakk og begynte å kappe til kablene. Som vanlig når man gjennomfører en slik prosess ender det med at man gjør noe man angrer på; i dette tilfellet kappet jeg den ene kabelen litt for kort til at de senere kan legges pent inntil veggen dersom jeg skulle få behov for det. Men den tid, den sorg. Resultatet ble hvertfall seende veldig bra ut.

Patchepanel i kjelleren

Patchepanel i kjelleren

Da jeg kappet kablene til port 1 og 2 (helt til venstre i panelet), gjorde jeg et lite triks for å teste at koblingene ble riktige etterpå. Kabelparet går nemlig til et dobbelt uttak i stua, og i dette uttaket satte jeg følgende enkle kortslutning:

Enkel test av dobbelt uttak

Enkel test av dobbelt uttak

Testen gikk greit og bekreftet at koblingen var OK, men da jeg senere koblet om cat6-kablene til kontoret og kjellerstua fikk jeg store problemer. PC-en i kjellerstua kom seg ikke på nett, selv om switchen rapporterte at alt var OK og at den fikk forhandlet frem Gbps-forbindelse.

Jeg hadde kikket lenge på koblingene i patchepanelet da samboeren min kom ned, fly forbanna, og sa at skriveren på kontoret stod og hylte. Jeg ble med opp og konstanterte at den befant seg i en gjentagende kræsj-restart-syklus, med alle de lyder og vifter det medfører. Heller ikke kontor-PC-en kom på nett og switchen på kontoret stod og blinket merkverdig mye.

Det var da jeg kom på at kortslutningen fremdeles sto i uttaket i stua.

Til slutt gikk det bra, men de forskjellige maskinene reagerte veldig ulikt på kortslutningen på nettet. Windows XP-maskinen klarte seg tilsynelatende helt fint, men den har bare 100 Mbps-nett uansett. Windows Server 2003-maskinen (en Fujitsu med Intel-nettverkskort) blåskjermet og restartet. Windows Vista- og Windows 7-maskinene kræsjet ikke, men jeg måtte inn og resette nettverkskortet før de kom på nett igjen.

Posted in Diverse | Leave a comment

Reguleringsplaner i Stavanger kommune

Jeg bor i et nabolag i Stavanger som er underlagt særskilt regulering, men å finne denne reguleringsplanen på nett har vist seg vanskelig. Søk på Stavanger kommunes nettside førte meg til en oversikt over vedtatte reguleringsplaner, men viser kun de to siste årenes planer. Hverken direkte søk eller søk via andre søkemotorer avdekket noe vettugt.

Fra tidligere husket jeg å ha sett et kart som viste hvilken reguleringsplan som gjaldt hvor, og med det i bakhodet fant jeg etterhvert frem til kartløsningen til Stavanger kommune. Her kan du finne frem huset ditt og se i det omkringliggende området på kartet om du ser et tall som dette:

Reguleringsplanens nummer på kartet

Reguleringsplanens nummer på kartet

Deretter kan du følge lenken nederst i kartløsningen (“Link til WebPlan”) for å komme til arkivet over reguleringsplaner og søke etter reguleringsplanens nummer. Enkelt!

Posted in Politikk, Transport | Leave a comment

Jens lovet mer demokrati; Knut innfrir!

VG skriver at Storberget bevilger mer penger til anti-terror-tiltak:

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) får økte midler for å overvåke trafikken på internett og til livvakttjeneste og spaning.

Endelig. Mer demokrati!

Posted in Politikk | Leave a comment

Mini Cocuntryman

Denne bilen henger på et av byggene i Vågen i Stavanger. Men hva slags Mini-variant er dette?

Igjen, litt nærmere:

Posted in Diverse | Leave a comment